Forsiden/Forskning
523032011

Delirium blant hjemmeboende eldre med hjemmesykepleie

Eldre hjemmeboende personer som mottar hjemmesykepleie har høy risiko for innleggelse i sykehus. I dette prosjektet undersøkes eldre hjemmeboende sin funksjonsevne hvert halvår i to år. Ved akutt sykdom eller sykehusinnleggelse blir personene fulgt tett med tanke på utvikling av delirium (”akutt forvirring”). Dette studiedesignet gir oss mulighet til å studere delirium sin påvirkning av pasientens videre prognose, justert for faktisk funksjon før et delirium.

Om prosjektet

Prosjektansvarlig:

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold er part i forskningsprosjektet

Finansieringskilde: Helse Sørøst, Alderpsykiatrisk Forskningsnettverk Telemark Vestfold (TeVe), Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Prosjektleder: Ellinor Bakke Aasen, ellinor.bakke.aasen@sandefjord.kommune.no

Status: Pågående

Periode: Mai 2015 – Juni 2018

Foto: Illustrasjonsbilde

Bakgrunn

Det er to årsaker til at det er behov for dette prosjektet:

1. Forekomsten av delirium blant hjemmeboende eldre med hjemmesykepleie er ukjent.

2. Utvikling av delirium er assosiert med dårlig prognose, men tidligere studier har manglet en god kartlegging av pasientene før utvikling av delirium. I dette prosjektet har vi mulighet til å undersøke prognose etter delirium justert for pasientens funksjonsevne før utvikling av delirium.

Mål

Økt kunnskap om forekomst av delirium blant hjemmeboende eldre med hjemmesykepleie, samt å belyse hvorvidt delirium virkelig er assosiert med dårlig prognose justert for tidligere funksjonsnivå.

Metode / tiltak

210 personer over 65 år som mottar ukentlig hjemmesykepleie er inkludert i prosjektet. Prosjektet er lagt til Sandefjord kommune. Inkluderte personer gjennomgår en bred kartlegging hvert halvår i to år. Ved akutt sykdom eller sykehusinnleggelse undersøkes de for utvikling av delirium.

Verktøy / materiell

Deliriumsdiagnostikk gjøres på bakgrunn av DSM-5 kriteriene.

Bred kartlegging hvert halvår gjøres:

  • demografiske variabler
  • ernæringsstatus ved bruk av MNA
  • BT, puls, ganghastighet, grepsstyrke.
  • Kognitiv funksjon v/bruk av MoCA.
  • Depresjonskartlegging med Cornell skala.
  • Funksjonsnivå v/bruk av Barthel ADL index.
  • Pårørendedata innhentes ved bruk av IQCODE og NPI.

Dersom pasienten samtykker tas også blodprøve (fullblod, serum) som nedfryses i biobank ved Sykehuset i Vestfold.

Erfaringer

På hvilken måte har prosjektet bidratt til utvikling gjennom kunnskap?

Prosjektet er et forskningsprosjekt hvor vi ønsker å frembringe ny kunnskap.

Hvilke erfaringer har dere gjort, som dere tenker at andre kommuner kan ha nytte av?

Vi har gjennom dette prosjektet fått svært gode erfaringer fra å drive forskning i primærhelsetjenesten. Andre kommuner anbefales å være positive til å medvirke i forskningsprosjekter. Det anbefales en tidlig dialog mellom forsker og primærhelsetjenesten, dette for å få på plass et felles eierskap til prosjektet og sikre at prosjektet er gjennomførbart. 

Hvilke tiltak kan igangsettes for å spre kunnskapen til hele kommunen/evt. andre USHT sentre?

Resultater fra prosjektet forventes høsten 2018. 

Resultater 

Datainnsamling avsluttes i juni 2018. 

Samarbeidspartnere

Oslo Universitetssykehus, Alderpsykiatrisk Forskningsnettverk Telemark Vestfold (TeVe), Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold, Sandefjord kommune.

Tips en venn Skriv ut