Hvilke tappemetoder for blod som finnes og hvilke er mest egnet til å tappe reinblod? Prosjektet handler om hvordan man kan få samisk tradisjonsmat inn i institusjoner med eldre i samisktalende kommuner, men også ut til samfunnet for øvrig.

Er det nødvendig og mulig å styrke samiske mattradisjoner på kommunale sykehjem og heldøgns omsorgsboliger i samiske bosetningsområder?

USHT Trøndelag (Åfjord) er samarbeidspartner i Mode Sensors AS prosjekt for å utvikle et sensorplaster til forebygging av dehydrering. Det er et OFU-prosjekt med flere samarbeidskommuner i Norge og Danmark.

Forprosjekt for innovasjonsprosjekt. Kompetanse og kunnskap for innovasjonsprosjektet er samlet og etablert. Søknad til innovasjonsprosjekt utarbeides innen fristen som foreligger fra Forskningsrådet.

Et samarbeidsprosjekt mellom Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus og Sykehjemsetaten i Oslo kommune.

Nettverksverktøy til personar med demens, og deira pårørande. Innovasjonsprosjekt der målsetjinga er å lage eit IKT- støtta verktøy for kommunikasjon, nettverksbygging og læring. Utvikling av IKT verktøy for kunnskap, informasjon og samhandling mellom personar med demens, deira nettverk og offentlege /private teneste.

Eldre hjemmeboende personer som mottar hjemmesykepleie har høy risiko for innleggelse i sykehus. I dette prosjektet undersøkes eldre hjemmeboende sin funksjonsevne hvert halvår i to år. Ved akutt sykdom eller sykehusinnleggelse blir personene fulgt tett med tanke på utvikling av delirium (”akutt forvirring”). Dette studiedesignet gir oss mulighet til å studere delirium sin påvirkning av pasientens videre prognose, justert for faktisk funksjon før et delirium.

Det er i dag godt dokumentert at pårørande til personar med demens blir utsett for stor omsorgsbyrde, og at dette kan ha negative konsekvensar for dei pårørande sin økonomi, sosiale liv og helse. I denne studien ser vi på samanhengen mellom spesifikke nevropsykiatriske symptom ved demens og pårørande si stressoppleving.

Kunnskapsklynga POLYFON skal stimulere til kunnskaps-, kompetanse- og tenesteutvikling, samt informasjon og formidling. Kunnskapsklynga består av kommunar, helseføretak, kompetanse- og forskingsmiljø som ser at musikkterapi kan bidra til inkludering, deltaking og meir ressurs- og brukarorienterte tenester, og som ynskjer å bidra til utvikling av feltet på ein systematisk og kunnskapsbasert måte. Sogn og Fjordane deltek i POLYFON gjennom eit partssamarbeid mellom fylkeskommunen, helseføretaket, høgskulen og utviklingssenteret.

Masterverksted for masterstudenter som vil studere problemstillinger knyttet til primærhelsetjenesten i sin masterstudie. USHT har rolle som tilrettelegger og resurss både med faglige innspill, oppfølging samt nettverksbygging. Ca 5 samlinger i året.

Det er utviklet en felles palliativ plan for kommunene og Helseforetaket i Møre og Romsdal, og denne skal nå implementeres i 36 kommuner og 4 sykehus i fylket.

Implementering av en kunnskapsbasert og standardisert plan for lindring i livets sluttfase ved all omsorgsnivå i Kristiansund kommune.

Utvikle og implementere et verktøy for å kvalitetssikre palliative tiltak for pasienter med uhelbredelig sykdom. Planen utarbeides gjennom dialog og forberedende samtaler mellom fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sykepleier, pasient og pårørende. I planen samles viktige føringer og man kan dermed unngå misforståelser.

Mennesker med en utviklingshemming bør settes på dagsorden også når det gjelder forskningsaktivitet. Det finnes skremmende lite forskning i forhold til denne brukergruppen. Dette underbygger behovet for kunnskap og utvikling.

Jeg Kan, forskning ønsker å bidra til å snu denne trenden.

Dette forprosjektet skal lede frem til utarbeidelsen av en søknad om et hovedprosjekt i HelseVEL programmet med fokus på kompetanse i kommunehelsetjenesten. Prosjektet skal utvikle et løsningsforslag gjennom en innovativ tilnærming til kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten med fokus på de kravene som ligger i den nye kommunerollen som følge av samhandlingsreformen.

PhD-prosjektet skal tilpasse og teste ut en modell for behovsidentifisert forskning og bruke dette til å identifisere og prioritere ubesvarte forskningsspørsmål knyttet til beboere med demens på sykehjem.

Kan bruk av sjekklister bedre opplevd kvalitet i tjenestene?

Modell for alarmmottak

Gode pasientforløp

Forprosjekt som skal utvikle kunnskap om hva som kan være godt tilbud til personer med demens for å styrke deres mestring av hverdagen, sett fra tre perspektiv: pasient/pårørende, tjenesteutøvere og frivillige.

Det skal utvikles rutiner og verktøy på tvers av kommuner og Helseforetaket som sikrer at den «Multisyke pasient» opplever kontinuitet ved overføring mellom kommune og sykehus og mellom ulike instanser i kommunene.

Prosjektet sikter mot å utvikle nye relevante praksisplasser for medisin og sykepleiestudenter og å utvikle, implementere og evaluere tverrfaglig praksis ved ØHD. Prosjektet vil kartlegge erfaringer med interkommunale ØHD avdelinger.

Utvikle en ny tjenestemodell for samhandling mellom bruker, spesialist- og kommunehelsetjenesten for intravenøs antibiotikabehandling i spesialisert hjemmesykehus.

Kristiansund kommune er med i det nasjonale pilotprosjektet «Trygghetsstandard i sykehjem» 2016- 2018. Sykehjemmene som deltar i pilotprosjektet skal utvikle og prøve ut en slik standard innenfor tre områder: Aktiv og meningsfull tilværelse, ernæring, mat og måltider og lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. 

Hensikten med dette prosjektet er å utvikle og teste en modell for simulering i overganger mellom tjenestenivå i helsetjenesten som kan bidra til å øke den kliniske observasjonskompetansen og samhandlingskompetansen i møte med eldre multisyke pasient.

Utforske effekten av en sosial robot og hvordan den kan nyttiggjøres i et sykehjem.

Styrke uformell og frivillig omsorgsutøvelse i offentlige helse – og omsorgstjenester.

Inkludering av personer med utviklingshemming i arbeidslivet med bruk av teknologi.

Effekter og erfaringer med helsefremmende hjemmebesøk.

Utprøving og testing av teknologi med brukeren og brukerbehov i sentrum.

Planlegge og implementere velferdsteknologi i kommunane.

Døralarmer og fuktmatter reduserer tilsynsbehovet fra tre ganger til en gang per natt.

Studere erfaringer ved implentering og bruk av strukturerte verktøy.

De fire utviklingssentrene i vest har veiledet 24 sykehjemsavdelinger, og gitt økt kompetanse om bruk av tillit fremfor tvang til personer med demens.

Utvikling av kunnskapsbasert praksis på sykehjem innen området ernæring gjennom etablering av og arbeid i et sykepleiernettverk.

Undersøke ulike aspekt ved uorganisert frivillig arbeid blant alvorlig syke.

Kan et kort skjema oppdage det samme som et omfattende skjema for lettere bruk i praksis?

Undersøke opplevelsen av trygghet og livskvalitet til pasienter som mottar lindrende omsorg i hjemmet og deres pårørende.

Hvordan skape en god arena for videkommunikasjonsteknologi mellom beboer og pårørende i sykehjem?

Øke kompetanse og etablere gode rutiner for behandling av delirium

Utvikle spørreskjema, gjennomføre en nasjonal undersøkelse og dokumentere resultater om satsingsområder og omfang av kvalitetsarbeid.

Forskningsprosjekt som omfatter individuell tilpasset hjemmetrening og aktiviteter i gruppe med stemmetrening.

Drammen kommune har prøvd ut en ny måte å organisere tjenesten på til hjemmeboende personer med demens

Videreutvikle tjenesten til mottakere av hjemmesykepleie i Drammen kommune ved bruk av RAFAELA klassifikasjonssystem

Med brukernes perspektiv skal vi få innsyn i og måle kvaliteten på nødvendig helsehjelp i hjemmesykepleien.

Stjørdal kommune prøver ut ulike teknologiske løsninger som bidrar til at bruker kan bo lengre hjemme.

Undersøke om fysisk trening med høy intensitet kan ha en positiv effekt på funksjon og livskvalitet hos sykehjemspasienter med demenssykdom

Kartlegge hvordan man arbeider med forebyggende hjemmebesøk.

Tydeliggjøre eksisterende kunnskap om temaet, og utvikle en modell for forebyggende hjemmebesøk.