Forsiden/Om oss/Historie

Utviklingssentrenes historie

Grønn pushpin i tidslinje_beskåret

      1996
         

En nasjonal satsing på Undervisningssykehjem ble tatt opp i Nasjonalt geriatriprogram, Statens helsetilsyn i 1996. Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo fikk tilskudd fra geriatriprogrammet til å utarbeide en nasjonal plan for Undervisningssykehjem. Ideen om undervisningssykehjem stammer fra Teaching Nursing Homes i USA.

      1999-2003
     

Planen ble støttet av Sosialdepartementet i 1999 og innebar underprosjekter i Oslo (Tåsen hjemmet), Bergen (Fyllingsdalen sykehjem), Trondheim (Søbstad sykehjem) og Tromsø (Kroken sykehjem).

      2001
     

Karasjok ble definert som et eget prosjekt med fokus på den samiske befolkningen.
En underveisevaluering ble gjennomført og publisert i 2002 (FAFO-rapport 2002 ) og en sluttevaluering i 2003 (Ingar Pettersen AS).

      2004
     

Det ble bestemt å satse videre på Undervisningssykehjemsmodellen, og undervisningssykehjemmene ble etablert som en fast ordning. Satsingen ble forankret i St.meld. nr.25 (2005-2006) "Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgs - utfordringer", Omsorgsplan 2015 og delplanen "Kompetanseløftet".

      2005
     

Undervisningssykehjemmet i Songdalen, Songdalstunet, ble etablert som ett av de seks undervisningssykehjemmene.
Abildsø overtok som undervisningssykehjem i Oslo, etter Tåsenhjemmet.

      2008
     

Målet om undervisningssykehjem i alle fylker i Norge ble nådd.  Hvert av de seks hovedundervisningssykehjem fikk “satellittundervisningssykehjem” innenfor sin helseregion. Hovedundervisningssykehjemmene hadde ansvar for nettverk i sin region.

      2009
     

Undervisningshjemmetjenester ble etablert i alle landets fylker. Undervisningshjemmetjenestene ble i motsetning til undervisningssykehjemmene organisert etter en modell der alle enheter fikk tildelt samme ansvar og oppgaver i sitt fylke.

      2011
     

Med overordnet strategi 2011-2015 fikk undervisningssykehjemmene og -hjemmetjenestene nytt navn og ny logo. Fra 1. januar 2011 heter satsingen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Alle enheter fikk status som utviklingssenter med samme ansvar og oppgaver.

      2016
     

Utviklingssentrenes rolle i morgendagens omsorgstjeneste
Utviklingssentrenes videre rolle og organisering skal vurderes, og en innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet skal oversendes medio februar 2016.

NIBR/NIFU har levert en omfattende evalueringsrapport som er diskutert med utviklingssentrene og fylkesmennene høsten 2015. I tillegg er det kommet inn en rekke innspill fra utviklingssentre, kommuner, Fylkesmannen og Senter for omsorgsforskning.

Det er også gjennomført en workshop med representanter fra universitet i Oslo, Senter for Omsorgsforskning, Fylkesmannen, KS, Oslo kommune og Nasjonal kompetanetjeneste for aldring og helse, der utviklingssentrenes framtidige rolle og organisering ble diskutert.

Helsedirektoratet oversender innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet medio februar, slik at eventuelle endringer først vil gjelde fra 2017.

I 2016 skal utviklingssentrene fortsette å jobbe i tråd med dagens strategi for utviklingssentrene. 

2017

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester
Tidligere var det et senter for sykehjem og et senter for hjemmetjenester i hvert fylke. For å bidra til mer robuste og bærekraftige sentre besluttet Helse- og omsorgsdepartementet å redusere antall sentre til 20. En kommune i hvert fylke er vertskommune for ett utviklingssenter. Unntak er Rogaland og Hordaland, med tre utviklingssentre, og Finnmark, med et eget utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen. 

Helse- og omsorgsdepartementet besluttet i november 2016 hvilke kommuner som ble vertskommune for slike utviklingssentre. Alle kommuner som hadde hatt slike sentre kunne søke. Hensikten med den nye ordningen var å samle ressursene og satse på kompetanse, og sikre forpliktende samarbeid med andre kommuner i fylket. Vertskommunene får en viktigere rolle. Alle som fikk tildelt status som vertskommune har forankret arbeidet politisk i sin kommune. Kommunene bidrar med finansiering, og de satser på et sterkt utviklingssenter som både kan være en drivkraft i egen kommune og en pådriver for de andre i fylket

 

 


 

 
Tips en venn Skriv ut