Intravenøs behandling i sykehjem

Mange sykehjemspasienter må legges inn på sykehus for å motta behandling med intravenøs væske og/eller antibiotika. Dette prosjektets hovedmål er å evaluere om disse pasientene kan behandles like godt eller bedre på sykehjemmet som på sykehus.

Helse Sør-Øst

Det er en høy forekomst av bakterielle infeksjoner i sykehjemsbefolkningen, hovedsakelig i luft- og urinveier. Infeksjoner kan utvikle seg raskt slik at det blir behov for intravenøs antibiotika. Selve administrasjonsmåten er ofte eneste årsak til at mange sykehjemspasienter transporteres til sykehus for å motta behandling med væske eller antibiotika som i prinsippet kunne vært gitt i sykehjem. Mange pasienter kunne vært behandlet like godt på sykehjemmet uten unødvendig flytting, med lavere bruk av ressurser og med like god eller bedre prognose. Sykehus har fokus på diagnostikk og aktiv behandling, og mindre fokus på pleie. Dette kan resultere i mangelfull ernæring, liggesår og andre komplikasjoner - som alle bidrar til å forlenge den aktuelle sykdommen. Et annet vesentlig problem ved innleggelse fra sykehjem til sykehus er faren for forvirring hos pasientene. Kunne flere av disse pasientene vært behandlet på sykehjem med like gode resultater? Vil det redusere belastningen for pasientene og ressursbruken for samfunnet? Hva skal til av ressurser og kompetanse ved sykehjemmene for å få til dette og eventuelt hva slags samhandling vil eventuelt være nødvendig med nærmeste sykehus?

Prosjektets hovedmål er å evaluere om sykehjemsbeboere som trenger intravenøs væske og intravenøs antibiotika kan behandles like godt eller bedre på sykehjemmet som i sykehus. Prosjektets delmål er som følger: 1. Kan et strukturert opplæringsprogram i intravenøs væske- og antibiotikabehandling føre til redusert antall innleggelser og liggedøgn i sykehus blant sykehjemsbeboere? 2. Kan behandling med intravenøs væske eller antibiotika på sykehjemmet gi et like godt eller bedre pasientforløp sammenlignet med pasienter som blir innlagt på sykehus for denne behandlingen? Vi vil spesielt se på a) varighet av sykdomsforløp b) direkte og indirekte komplikasjoner (forvirring og delir, liggesår, trombo-embolisk sykdom, falltendens etc.) c) mortalitet 3. Kan behandlingskostnadene for helsevesenet reduseres når pasienter behandles med intravenøs væske og/eller antibiotika på sykehjemmet framfor å bli innlagt på sykehus? 4. Kan behandling for dehydrering og infeksjoner på sykehjemmet framfor på sykehus gi en like god eller bedre tilfredshet hos pasienter, pårørende og personale?

Et strukturert opplæringsprogram i intravenøs behandling ved dehydrering og infeksjoner i sykehjem

Opplæringsprogrammet pågår i 2010 og 2011.

Resultatene vil bli presentert på konferanser og publisert som vitenskapelige artikler. Vi vil også finne egnede fora for presentasjon av prosjektet og resultatene til alle berørte/relevante instanser.