Utøvere av faglig forsvarlige tjenester

• Haraldsplass Diakonale Høgskole (HDH)
• Høyskolen i Bergen (HIB)
• Betanien Diakonale Høgskole (BDH)
• Hjemmesykepleien i sone Landås, Solheim og Bergenhus, Bergen kommune (BK)
• Utviklingssenteret for hjemmetjenester (UHT), Bergen
• Senter for Omsorgsforskning Vest (SOVF)

Bakgrunnen er å samle erfaringer fra studenter i praksis vedrørende faktiske utførte tjenester i pasientenes hjem. Utgangspunktet for tildeling av hjemmetjenester er rettigheter i henhold til kommunehelse- tjenesteloven og sosialtjenesteloven. Videre er det kommunale service -ytelser som ikke direkte går frem av lovverket.

Det er ikke fastsatt en entydig nasjonal standard eller minstenorm for hvilket innhold som kan legges i disse rettighetene. Nødvendig helse og sosialhjelp kan beskrives som en rettslig standard, som sier at befolkningen har krav på tilstrekkelig faglig forsvarlig helse og sosialhjelp i tide. Det er forskrifter som regulerer hvilke krav som stilles til den som yter pleie og omsorgstjenester.Hva den enkeltes rett konkret består i, avgjøres etter individuell vurdering.

I Bergen er det forvaltningsenhetene som foretar vurderinger og hjemmebesøk i forbindelse med søknad og oppstart av pleietiltak. Det er utarbeidet et eget kartlegging skjema til hjelp i denne vurderingen. Det er hjemmesykepleien som utfører tjenestene i henhold til denne bestillingen fra forvaltningsenhetene. Endringer i behov for tjenester er regulert og blir effektuert etter særskilte rutiner. Det foreligger normtider for beregning av tid til ulike typer oppdrag.

Bergen kommune innførte Aktivitetsbasert finansiering av tjenestene i 2009. Dette innebærer at hjemmesykepleien også får betalt sine oppdrag etter ”bestillingen” fra forvaltningen. Dette kan være en utfordring for de ansatte. Forvaltningsenhetene stiller store krav til faglige vurderinger for endring av tid. Tiden som er vedtatt i brukers hjem er utgangspunkt for hjemmesykepleiens budsjett. Hjemmesykepleien i Bergen Kommune, har visjonen Trygge Tilpassede Tjenester (TTT). Tjenestene styres etter prinsippet om balansert målstyring.

Det er innført særskilte styringskort som legger føringer for virksomhetsplanen. Vi har tatt utgangspunkt i styringskortene under punktene:

• 4.Faglig forsvarlig utførte tjenester
• 5. Optimalt samarbeid
• 6. Kompetente, trygge og myndiggjorte medarbeidere

I Haraldsplass Diakonale Høgskole sin målsetting for studenter er det gitt uttrykk for at studentene skal mestre å arbeide selvstendig. Skal se på seg selv som en kollega av de andre sykepleierne, at det forutsettes at de opparbeider kompetanse til å ivareta og utføre selvstendige oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. De skal også blant annet få kjennskap til hvordan de daglige arbeidslistene blir laget og vurderinger som ligger til grunn for fordeling av arbeidet og kjenne til gruppeleders og assisterende gruppeleders ansvarsområder. I Høgskolen i Bergen, avdeling for helse – og sosialfag sykepleierutdanning sin målsetting skal studentene ha erfaringer, kunnskaper og handlingsberedskap i forhold til blant annet ledelse og organisering av sykepleiertjenesten, sykepleierleders oppgaver, ansvar og rolle i hjemmesykepleien, sykepleierens ansvars- og funksjonsområde i hjemmesykepleien og andre samarbeidspartneres arbeidsområder.

• å øke kompetansen til studentene i forhold til faglige vurderinger som grunnlag for oppdrag i brukers hjem
•  å øke kompetansen og forståelse med å forholde seg til, og samarbeide med andre yrkesgrupper
•  å gi studenten en følelse av å mestre sykepleie i et reelt arbeidsmiljø
• å gi studenten et utvidet helhetsbilde av arbeidshverdagen i hjemmesykepleien
• å kunne samle sykepleiere, studenter og samarbeidspartnere i FVE til felles møte for å få styrket refleksjon og dialog om samarbeid

Et tilsvarende prosjekt er ikke gjennomført i andre bydeler i Bergen kommune. Vi ønsker å vurdere:

• hvordan erfaringer fra dette prosjektet kan lede til bedre praksis i refleksjonsarbeid og kommunikasjon
•  hvordan begrunne faglig behov for endring av veiledende tid hjemme hos bruker, og hvordan dokumenteres og effektueres dette? Styrer vedtaket tjenestene i en mer rigid retning – er det rom for fleksibilitet? Blir vedtaket ”stående” for lenge, eller blir det gjort en løpende vurderinger av behovet? Hvor stort rom er det for faglig skjønn?

1. Det ble utarbeidet et ferdig registreringsskjema til studentene, med plass til å registrere begrunnelser for avvik/endring i oppdraget hos pasientene og vurderinger om oppdraget var i samsvar med vedtaket.
2. Det var informasjon og opplæring i gruppene i hjemmesykepleien i forkant av prosjektet. Det omfattet organisering, finansiering, og hvordan bruke registreringsskjema.
3. Hver student går selvstendig 2 arbeidslister to ulike dager i siste halvdel av praksis. Dagen deretter settes det av tid til studentene slik at de kan analysere disse arbeidslistene i forhold til normtid, vedtak og faktisk utførte tjenester. Det tas og hensyn til brukers egen vurdering av situasjonen og opplevelsen av de utførte tjenestene.
4. Det registreres om det er benyttet individuell plan, og om hvordan IPLOS er benyttet i tjenestevurderingen.
5. Data leveres fagkonsulent på praksisstedet.
6. Kontaktsykepleier, fagkonsulenter og prosjektansvarlig vil sette opp en møteplan hvor en har faste møter med studentene i forhold til prosjektet og oppgavene.
7. Etter utført arbeid med påfølgende databearbeiding settes det av 1 -2 timer til samtaler om det de har utført.
8. Prosjektet er tenkt inn i løpet av de siste fire ukene i praksis.
9. Siste praksisuken samles studenter, involverte sykepleiere, fagkonsulenter og FVE til felles møte. Reflekterer over vurderinger og funn.
10. Etter siste kull med studenter ønsker man å gjennomføre et seminar lokalt i bydelen. Formål / hovedmål : Fokus på faglige vurderinger og refleksjon vil gi gjensidig kompetanseheving av medarbeidere i Hjemmesykepleien og sykepleierstudenter fra Haraldsplass Diakonale Høgskole, Høgskolen i Bergen, avdeling for helse – og sosialfag, sykepleierutdanning. At studenten oppnår målsetting for praksisstudiet og mestrer å arbeide selvstendig. Og har egne selvstendige faglige vurderinger i møte med hjemme boende pasienter.