intervju mia

Verdifull kompetanse om demens!

4. mars 2019

Økt kunnskap om demens blant medarbeiderne i hjemmetjenesten har spilt en viktig rolle i innføringen av arbeidslag demens i Bydel Frogner i Oslo.

Foto: Marianne Haugo
Tekst: Mai Britt Myhre og Anne-Marie Madeleine Thibouville


Arbeidslag demens, eller lignende organisering, er en reorganisering av hjemmetjenesten for å skape mer forutsigbare tjenester for hjemmeboende personer med demens. Målet er at tjenester for personer med demens og deres pårørende organiseres med fokus på kontinuitet og kompetanse slik at den enkelte kan bo best mulig og lengst mulig i eget hjem.

I 2016 gjennomførte Oslo en pilot med arbeidslag demens hvor Bydel Frogner og Bydel Østensjø deltok. Siden da har mange av de øvrige bydelene organisert seg tilsvarende, og både ansatte og brukere opplever positive effekter. Flere av medarbeiderne i Bydel Frogner deltok på Demensomsorgens ABC og fordypningskurs i demens og miljøbehandling ved Senter for fagutvikling og forskning / Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo (SFF/USHT Oslo). Hvilken betydning har denne kompetansehevingen hatt for suksessen med arbeidslag demens i Bydel Frogner?

Mai Britt Myhre, fagkonsulent ved SFF/USHT Oslo, tok en prat med Anne-Marie Madeleine Thibouville, prosjektleder for piloten, som nå i dag jobber som sykepleier i hjemmetjenesten i bydelen.

Hvilken endring opplevde du hos medarbeiderne etter at de deltok på kurs?

– Bydel Frogner har valgt å prioritere kompetanse hos medarbeiderne og mange har deltatt på Demensomsorgens ABC og på fordypningskurs i demens og miljøbehandling. Dette har ført til et felles språk på tvers av profesjonene. Flere sier at de opplever å utføre en mer profesjonell tjeneste. Medarbeiderne har fått et verktøy som de kan benytte. Mange følte at de ikke strakk til, at de ikke kunne hjelpe, og manglet handlingskompetanse. Som en konsekvens av arbeidet vi har utført ser vi at det er nødvendig med en systematisk helseoppfølging, som det tiltakspakke demens er. Medarbeiderne ble mer selvstendige og selvstyrte. Uten systematisk oppfølging av personer med demens er det større risiko for ikke å oppdage alvorlig tilstand i tide. Med kunnskap om demens ser medarbeiderne hvor viktig kontinuitet er, som det å ha faste brukere og personal. Dette igjen gir trygghet til brukeren og ikke minst også til pårørende. Merker også at medarbeiderne har et bedre samarbeid med pårørende, og en større forståelse av pårørendes hverdag enn tidligere.

– Jeg merker også at det er mer fokus på samarbeid. De har lettere for å finne felles handlingsstrategier – dersom en får til noe så lærer de andre ved at arbeidslaget deler kunnskap med hverandre. Jeg merker også at det er større forståelse for å jobbe tverrfaglig. Dette er med på at personer med demens opplever trygghet og får helhetlig oppfølging av helse, samt viktigheten av velferdtseknologi/hjelpemidler, til rett tid. Ikke minst kunnskap hos medarbeiderne om hva demensvennlig fysiske omgivelser er, og hva vi som helsepersonell kan bidra med slik at personer med demens opplever seg trygge og kjente i sitt eget hjem. Vi ser også i min bydel at dokumentasjonen, som funksjonsbeskrivelser, er bedre enn før. Dette tyder på økt faglighet.  

Har medarbeiderne i arbeidslag demens hatt nytte av kompetansehevingen?

– Ja absolutt!  Når helsepersonell møter personer som ikke ønsker å ta i mot helsehjelp, oppstår ofte en følelse av avmakt. Kursene har gitt oss verktøy til å få lov til å kunne hjelpe personer som motsetter seg helsehjelp. De har også bidratt til en høyere observasjonskompetanse slik at vi nå identifiserer disse personene i tidligere fase enn før. De beholder derfor sitt funksjonsnivå lengere og kan mestre å bo lenger og tryggere hjemme. Jeg opplever at de ansatte har høyere handlingskompetanse etter endt kurs.

Hvordan har dere klart å få dette til?

– Vi i Bydel Frogner var en del av piloteringen av Tillitsmodellen – arbeidslag demens. Bydel Frogner hadde en strategi og budsjett for et kompetanseløft i bydelen. Demens er en kompleks sykdom som rammer mange og kompetanse om demenssykdom ble derfor prioritert. Det var en klar målsetting at kompetanseløftet skulle styrke medarbeidernes grunnlag for å utøve faglig skjønn. Satsningsområde, ildsjeler og lederforankring var viktig for å lykkes.  

– Jeg tror også at en annen suksessfaktor er samarbeid med SFF/USHT Oslo, som er forpliktende. Dette har vært med på at vi får til å gjennomføre kursene.

Dere har også klart å få de ansatte gjennom og har hatt flere grupper. Hvordan har dere fått til driften og holdt engasjementet og motivasjon opp rundt dette?

– Det å gå på kurs og ha faste brukermøter gav fellesskap og kompetanseglidning. Arbeidslaget lykkes med å skape en felles strategi for personer med demens som mottar helsetjenester. Det å ha obligatoriske oppgaver der man må beskrive og reflektere gjør at teorien blir mer integrert i praksis. Flere hoder tenker bedre enn ett og refleksjon i arbeidet vi gjør kommer nå naturlig. Det gir jo ekstra motivasjon når det man lærer gir resultater: Når kompetanse kommer til et visst nivå er det selvgående, det bidrar til lysten om å lære mer og erkjennelsen av at man aldri er utlært. Vi fikk jo også gode resultater av å jobbe etter tillitsmodell inndelt i diagnose som jo arbeidslag demens er. For flere av brukerne som var med i piloten 2016 var det søkt om langtidsopphold før vi startet. Flere av disse bor fortsatt hjemme den dag i dag, og det syns jeg synliggjør kompetanseløftet i bydelen. Mer fornøyde pårørende er også et tegn på at vi lykkes med vår nye pasientstrategi – slike opplevelser gir mersmak.

Hvorfor mener du det er behov for mer kompetanse hos helsepersonell som jobber med personer med demens?

– Klinisk blikk er ofte forbundet med somatiske tilstander i tradisjonell forstand. Demens er komplisert og krever en dyptgående kunnskap blant annet for å identifisere og gjenkjenne symptomer.

– Kompetanseløft har gitt varige endringer. Kursene har ikke bare ført til bedre kompetanse på demens men også andre risikoområder som er mer utsatt når du har en demenssykdom. Vi i Frogner hadde for eksempel fokus på ernæring samtidig som piloten av arbeidslag demens pågikk, gjennom «Løft for bedre ernæring», et lokalt ernæringsprosjekt.  Dette gjorde noe med medarbeiderne og ikke minst for brukerne og pårørende. Demenssykdom har konsekvenser for flere områder, så ekstra spennende at vi jobbet parallelt med ernæring. Det lokale ernæringsprosjektet gav gode resultater . 7av 8 brukere i arbeidslaget la på seg betydelig i løpet av få uker. Fast personell, økt kompetanse og næringsdrikk har vært nøklene til suksess. Andre positive effekter er bedre samarbeid med pårørende, fastleger, spesialisthelsetjenesten og andre enheter i bydelen. Samt merkbar bedring av kognitiv funksjon hos brukerne når vekten går opp. Færre fall betyr mindre behov for innleggelser på sykehus og sykehjem, og mindre forvirring gir økt trygghet.

Hva tenker du om tiden fremover?

– Hva gjenstår? Jeg ser at det er nødvendig å øke kompetanse på dokumentasjon og tror veiledende tiltaksplaner kan være med på å bidra til dette. Jeg tenker at vi i fremtiden vil jobbe med mange spennende temaer som palliasjon, ernæring og psykiatri i vår bydel. Demens vil inngå som en naturlig del av alt fremtidig utviklingsarbeid, som for eksempel «Leve hele livet»-reformen.

Skriv ut