Alle prosjekter

Tema

Tips en venn
Send til e-post:
Fra e-post:
Melding:

Tiltak for bedre ernæringsrutiner på sykehjem

Publisert 09. juli 2015 | Oppdatert 10. mars 2020

Gjennomføring av screening (MNA-skjema) og månedlig veiing, og tilbud om individuell senkvelds og tidligfrokost for å forkorte nattfasten.

Prosjektleder: Torunn Wibe
ProsjektlederX: ...
Tema: Annet
Fylke: Oslo
Status: Avsluttet
Periode: 2009-2010
Ferdig: 2010

Finansiering

Utviklingssenter for sykehjem i Oslo, Abildsø sykehjem

Samarbeidspartnere

Internt USH Oslo-prosjekt. Masterstudent i ernæringsvitenskap, Kristin Lundanes Jonvik var ansatt i 10% stilling som prosjektmedarbeider i prosjektperioden og hadde hovedansvar for utformingen av prosjektet.

Bakgrunn for prosjektet

De eldste eldre er blant de befolkningsgruppene som er mest utsatt for å utvikle ernæringsproblemer. Det er særlig de syke, de med demens og de eldste eldre på institusjon som er i risikogruppen for å utvikle underernæring. Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring. På den annen side øker underernæring risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinket rekonvalesens og økt dødelighet. Nøkkelen til en ernæringsmessig god pleie av institusjonsbeboere er at vekttap blir oppdaget tidlig, og at næringsinntaket og ernæringsstatus overvåkes kontinuerlig. Ved den sykehjemsavdelingen hvor vårt prosjekt fant sted var det gjort ernæringsscreening og antropometriske målinger i april 2009, som viste at ernæringsstatusen generelt ikke var så god. Man så derfor grunn til å iverksette tiltak for å bedre situasjonen.

Hensikt og mål

Hensikten med dette prosjektet var å kartlegge avdelingens ernæringsrutiner og etablere nye skriftlige rutiner som inkluderte tiltak for å fange opp ernæringsstatus, optimalisere måltidsrytme og redusere antall beboere i risiko for underernæring.

Gjennomføring

Prosjektet ble gjennomført våren 2010 ved en langtidspost i et sykehjem i Oslo med 23 beboere. Innledningsvis ble det gjort en kartlegging av avdelingens ernæringsrutiner. Ut fra denne kartleggingen ble det utarbeidet forslag til skriftlige rutiner for å bedre ernæringssituasjonen for beboerne, som ble utprøvd i de to månedene prosjektet varte.

Tiltak og nye rutiner

Det ene tiltaket var å innføre systematisk kartlegging av ernæringsstatus på alle beboere, ved hjelp av Mini Nutritional Assessment (MNA) screeningskjema, som er et av verktøyene Helsedirektoratet har anbefalt for å kartlegge ernæringsstatus og ernæringsmessig risiko(2). MNA anbefales brukt for eldre over 65 år. I tillegg ble det implementert skriftlig rutine for månedlig veiing av alle beboerne for raskere å fange opp endringer i ernæringsstatus. Det andre tiltaket var å tilrettelegge måltidssituasjonen for å optimalisere næringsinntaket. Det var behov for å forkorte nattfasten med tanke på å øke totalt energiinntak og redusere antall pasienter i risiko for underernæring. For å redusere antall timer nattfaste, ble det innført tilbud om individuell tidligfrokost og/eller senkveldsmat for alle beboere. Vektmåling, måltidstilbudet og responsen skulle registreres i Gerica.

Resultater

Kartlegging av ernæringsrutiner

Ved kartlegging av ernæringsrutiner ved prosjektstart framkom det at det ikke rutinemessig ble gjort noen form for ernæringsscreening, at det var mangelfulle rutiner for veiing av beboerne og at nattfasten var på opptil 15,5 timer.

Ernæringsstatus

MNA-screening som ble gjort av pleiepersonale som del av prosjektet, viste at 78% av beboerne var i ernæringsmessig risiko, hvorav 26% ble kategorisert som underernærte. Det ble gjort månedlig veiing av de fleste beboerne i prosjektperioden.

Nattfaste

Registrering/tilbud: Det varierte ganske mye mellom de tre gruppene på avdelingen hvor godt de klarte å gjennomføre tiltaket med systematisk å tilby beboerne senkvelds og tidligfrokost. Gjennomsnittlig ble beboerne tilbudt senkvelds 30% av dagene og tidligfrokost 7% av dagene i prosjektperioden.

Hvor mange spiste?:

Det varierte også mellom gruppene hvor mange som spiste ekstramåltider, men gjennomsnittlig takket beboerne ja til 30% av de tilbudene om senkvelds som ble gitt i prosjektperioden. Av de 23 beboerne var det 13 forskjellige som takket ja til senkvelds. Tilsvarende ble det takket ja til ca halvparten av tilbudene om tidligfrokost som ble gitt i perioden. Som det framgår i det foregående ble imidlertid tidligfrokost tilbudt i mindre grad enn senkvelds. Det var bare 6 av beboerne som i løpet av prosjektperioden spiste tidligfrokost. Et interessant funn var at de underernærte takket oftere ja til ekstra måltider enn resten av beboerne. De underernærte takket ja til 65% av tilbudene om senkvelds, mens det for alle pasienter sett under ett ble takket ja til 36 % av tilbudene om senkvelds.

Spredning

Prosjektet er presentert under parallellsesjoner på Nasjonal konferanse for omsorgsforskning på Gjøvik i oktober 2010, samt konferanse arrangert av NSF’s faggruppe for geriatri og demens i Stavanger 31.03.-01.04.2011. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Sykepleien.