Slideshow - GAMMEL

Tips en venn
Send til e-post:
Fra e-post:
Melding:

Vi har fått mye bedre arbeidsmiljø. Baksnakkingen er borte, og vi jobber godt som et team

Publisert 01. desember 2011 | Oppdatert 10. mars 2020

Det sier Irene Husebø som er etikkveileder i Blommenholm arbeidslag i Bærum kommune. Etikkprosjektet i Bærum kommune startet opp i 2006 og har utviklet refleksjonskurs og undervisningsopplegg for etikkveiledere, samt satt ned en klinisk etikk-komité.

Store samarbeidsproblemer

- Vi hadde ganske store samarbeidsproblemer i arbeidslaget, og har vært på kurs og seminarer for å bli bedre kolleger. Men det er etikkprosjektet som har hatt best effekt. Korttidsfraværet har gått ned i arbeidslaget, og med et konstruktivt samarbeidsklima takler medarbeiderne også godt å ha kolleger som er alvorlig syke og dermed ute i langtidsfravær.

- Det er nok flere ting som har virket sammen, sier sykepleier Aud Kvam. - Men et seriøst arbeid med etikk i refleksjonsgrupper har definitivt lært oss å se på både hverandre, andres kompetanse og vurderinger og brukerne med nye øyne. Vi har godt av å dele en utfordring og se at det kan være flere syn på en sak. Gjennom etikkgruppene har også ”de stille” fått frem sitt budskap.

River pyramidene – ingen titler

I Blommenholm arbeidslag settes etikkgruppene sammen på tvers av kompetanse og utdannelse. I gruppen finnes ingen titler. Alle har samme status, samme talerett og samme krav på å bli hørt.

- Vi blir bedre kjent og kommer nærmere hverandre. Da blir vi også tryggere på hverandre, og får større forståelse for hvorfor vi løser oppgaver ulikt. Ulikt verdisyn gjør også at vi vurderer situasjoner individuelt. Vi aksepterer hverandres syn og arbeider oss frem til felles forståelse, understreker Irene.

Case: Søppeltømming

Dette var en sak som var diskutert i fellesskap. Det sto i en brukers vedtak at søppel skulle tømmes, men det hendte stadig at noen kom på jobb i hjemmet og fant at det var søppel i bøtta. Dette slet på forholdet mellom de involverte. Det var vanskelig å si fra til ”de late”, og det ble en del baksnakking. Det viste seg at den som ikke tømte søppelet hadde gjort en totalvurdering av miljøhensyn, lukt og sikkerhet. Luktende søppel ble tatt, men dersom bøtta var langt fra full og det var ufarlig søppel, ble posen stående til neste dag. Da sparte man miljøet for ekstra plastposer og seg selv for arbeid, samtidig som brukeren ble ivaretatt.

Felles refleksjon gjorde at vi anerkjente vurderingene som ble gjort, og vi ser nå på søppeltømmingsbehovet med nye øyne. Ingen klager og vi har eliminert en irritasjonsfaktor.

Konkrete, men anonyme saker

Sykepleier Jannicke Plesner mener de lærer utrolig mye av å se på saker i plenum.

- Jeg liker veldig godt problembasert læring der vi diskuterer og reflekterer oss frem til en løsning, sier hun, og får støtte av Aud. - Jeg er en veldig utålmodig person som gjerne vil komme raskt til løsningen. I refleksjonene trekker vi inn alle elementer – lovverk, pårørende, rammebetingelser, bruker, kollegaer og verdier. Vi ser på hvem saken gjelder og hva som er viktig for hvem. Dermed får vi en langt grundigere gjennomgang av et tilfelle enn om vi bare hopper på en løsning, sier Aud.

Relevante temaer

Det er etikkveileder og fagkonsulent Irene som står for temaene i refleksjonsgruppene. Hun får innspill fra sine kolleger, gjerne basert på noe de har opplevd ute i tjenesten.

- Jeg bruker de konkrete innspillene til å lage saker som ikke er personifiserte. Slik beskytter vi brukere, pårørende og ansatte. Det viktige er at temaet er relevant for jobben vår, sier hun, og forteller at også brukere kommer med innspill.

De ansatte har nemlig fortalt sine brukere om etikkprosjektet, og responsen er meget god. Både brukere og pårørende føler en ekstra trygghet ved at etikk står høyt på dagsorden i arbeidslaget.

Har blitt en attraktiv arbeidsplass

Arbeidslaget opplever at de har fått et ekstra godt omdømme på grunn av etikkarbeidet, og dette viser seg også i rekrutteringsarbeidet. Blommenholm arbeidslag er blitt en attraktiv arbeidsplass.

- Refleksjonsgruppene har lært oss mye om hvordan vi skal forholde oss til utfordrende situasjoner, og vi bruker mange av de samme teknikkene når vi møter krevende brukere eller pårørende. Det viser seg til tider at det vi tidligere kan ha opplevd som utidig mas faktisk er en løsbar situasjon. Vi har blitt langt flinkere til å lytte til det brukere og pårørende faktisk sier, ikke høre det vi tror de sier, mener Irene.

Felles base og forståelse

- I refleksjonen er det ikke lov å avbryte, avvise eller komme med kritikk. Vi brainstormer med alle sluser åpne inntil vi begynner å stake ut en løsning, forklarer Aud, og fortsetter:

- Jeg merker at vi er blitt mer enhetlige. Vi har fått en bredere felles base og forståelse. Vi skal fortsatt få være ulike og ha våre egne måter å løse oppgaver på, men tjenesten skal være så lik som mulig selv om vi er forskjellige. Brukere og pårørende skal være trygge på at de får de tjenestene de har krav på når de trenger det, uavhengig av hvem som er på jobb.

Refleksjon gir faglig vekst

- Vi vokser på å reflektere, og dette kommer brukerne til gode, mener Jannicke, som tror den nye etiske plattformen vil synes i neste brukerundersøkelse. Irene påpeker at særlig pårørende har blitt mer aktive. De tar oftere kontakt med arbeidslaget for å diskutere løsninger. - Dette er kanskje fordi de føler at de møter større åpenhet hos oss. Våre refleksjoner bidrar nok til at det blir mindre ”farlig” eller ”skummelt” å ta opp ting. Vi finner løsninger gjennom å kommunisere.