Forsiden/Forskning
686037468

Trygge ansatte, trygge brukere

Et prosjekt som retter seg mot ansatte i hjemmetjenesten og palliative hjemmeboende pasienter. Tilrettelegge for gode og trygge dager i eget hjem for alvorlig syke og deres pårørende igjennom utvikling av en tiltakspakke for palliasjon i hjemmet.

Om prosjektet

Prosjektansvarlig:

Utviklingssenter Trøndelag, Verdal.

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Trøndelag bidrar i koordinering av prosjektet i sin helhet. USHT har ressurs med forskerkompetanse som vil bli benyttet i prosjektet.

Finansieringskilde: Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt - Statsbudsjett 2018 kap 761.67

Prosjektleder: Gunhild Lein Lersveen; gnle@verdal.kommune.no

Status: Pågående

Periode: 2018 - 2020

Bakgrunn

Endringer i befolkningens alderssammensetning og livsstil bidrar til at flere lever lengre med alvorlig sykdom. Alvorlig sykdom rammer pasientens livskvalitet på mange måter og berører hele familien.

En evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling bekreftet at det i hovedsak er kreftpasienter som får særskilt organisert palliativ behandling, og at det er langt flere pasientgrupper som har behov for palliasjon. Dette prosjektet ønsker derfor å sette fokus på kompetansehevende tiltak som omfatter pasienter med behov for palliasjon utfra behov, ikke diagnose eller prognose.

Til tross for at forskning viser at de fleste med kort forventet levetid ønsker å være hjemme avsluttes livet oftest i sykehjem eller i sykehus. En helhetlig palliativ omsorg krever at de enkelte fagutøverne har tilstrekkelig kompetanse, evne og vilje til tverrfaglige løsninger. Utrygghet hos både pasienter og pårørende kan medføre sykehusinnleggelser når døden nærmer seg. Samhandlingsreformen har gitt kommunene mer utfordrende oppgaver, men Riksrevisjonen mener at det er usikkert hvorvidt det faglige nivået er tilstrekkelig styrket til å håndtere variasjonen i behov hos pasientene. Pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid vil også i mange tilfeller ha de mest kompliserte pasientforløpene. Samtidig avdekker Helsetilsynet alvorlig svikt i samhandlingen mellom sykehus og kommune som kan ha store konsekvenser for pasientbehandlingen kommunen skal yte.

Prosjektet vil utarbeide tiltak for å styrke den palliative kompetansen hos ansatte i kommunens helse og omsorgstjeneste, styrke samhandlingen på tvers av fag og nivå, og sette erfaringen prosjektet gjør seg i drift.

Mål og målgruppe

Det overordnede målet med prosjektet er:

 "Tilrettelegge for gode og trygge dager i eget hjem for alvorlig syke og deres pårørende".

Direkte målgruppe i prosjektet er: Helsepersonell i den kommunale hjemmetjenesten i Verdal, Levanger, Frosta og Inderøy kommune. Herunder også bestillerenhet og fastleger.
Indirekte målgruppe i prosjektet: Mennesker som har behov for lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase uavhengig av diagnose, og som ønsker mest mulig tid i eget hjem.

Tiltak og gjennomføring

Prosjektet vil arbeide etter følgende delmål:

1.Hjemmetjenestens arbeid med lindrende behandling og omsorg skal bygge på kunnskap om hva som skaper trygghet for pasienter og pårørende.

Dette skal gjøres gjennom å undersøke hva pasienter og pårørende opplever som viktig for trygghet og livskvalitet når de mottar palliativ omsorg i eget hjem. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Trøndelag (Verdal) har tilknyttet forskningskompetanse fra Senter for omsorgsforskning som kan gjennomføre studien.

2.Ansatte i hjemmetjenesten har kunnskap, ferdigheter og holdninger som gir trygghet i utøvelse av lindrende behandling og omsorg.

Prosjektet skal gjennomføre en kartlegging av ansattes opplevelse av kompetanse, og utfordringer som de møter i utøvelse av palliativ omsorg hos hjemmeboende. I denne arbeidspakken inngår spørreundersøkelser blant både pleiepersonell og fastleger. I tillegg planlegges det samtale med fastlegene omkring funnene fra spørreundersøkelsen blant fastleger for å få utdypende kunnskap om deres rolle, forutsetninger og utfordringer. Funnene her tas inn i det videre arbeidet med kompetansehevende tiltak og utvikling av samarbeid mellom fastlegene og helsepersonellet i kommunene for øvrig.

Kompetansehevende tiltak vil omfatte plan for formell videreutdanning hos ansatte, system for internundervisning, og tema og erfaringsdeling på tvers av kommunene. Tiltakene vil også baseres på eksisterende nasjonale retningslinjer.

3.Lindrende behandling og omsorg skal bygge på god samhandling mellom ulike fagpersoner og enheter, innad i kommunen og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.

Tverrfaglig tilnærming omtales som en nødvendighet for å kunne ivareta pasienter og pårørendes behov. Å sikre god samhandling mellom ulike fagpersoner og enheter, innad i kommunen og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten blir en viktig oppgave for prosjektet. Resultat fra spørreundersøkelsen og fokusgruppeintervjuene vil kunne gi viktig informasjon om suksessfaktorer og barrierer for samhandling. Her kan også funn fra intervju med pasienter og pårørende være verdifulle.

Vi vil gjennom prosjektet se på bedre muligheter for god samhandling og kommunikasjon rundt den palliative pasienten.

4.Samarbeidskommunene utvikler og implementerer en felles tiltakspakke for palliasjon i hjemmet basert på prosjektets erfaringer og eksisterende nasjonale retningslinjer.

Tiltakspakken kan for eksempel inneholde: verktøy, undervisning, praktisk opplæring, hospitering, samhandlingsrutiner, forum for dialog, veiledning satt i system med mer.

Verktøy og materiell

Tiltakspakke for palliativ omsorg i hjemmet som for eksempel kan inneholde: verktøy, undervisning, praktisk opplæring, hospitering, samhandlingsrutiner, forum for dialog, veiledning satt i system med mer.

Erfaringer

På hvilken måte har prosjektet bidratt til utvikling gjennom kunnskap?

Til tross for at stadig mer behandling og omsorg skal leveres i kommunene bygger de palliative tjenestene fremdeles på et svakt kunnskapsgrunnlag. Forskning på området i primærhelsetjenesten representerer10 % av den totale forskningsinnsatsen, mens 90 % foregår i og konsentreres om spesialisthelsetjenesten (NOU, 2017). Dette prosjektet ønsker derfor å styrke området med både forskning og utvikling når kompetansen i kommunene skal heves.

Hvilke erfaringer har dere gjort, som dere tenker at andre kommuner kan ha nytte av?

Spredning av forskningsresultat vil gi nasjonal overføringsverdi. Å få svar på hva pasienter og pårørende opplever som viktig for trygghet og livskvalitet når de mottar palliativ omsorg i eget hjem vil kunne være nyttig for andre kommuner, og også spesialisthelsetjenesten. Og ikke minst viktig for den enkelte helsearbeider som møter pasient og pårørende i sitt daglige arbeid.

Hvilke tiltak kan igangsettes for å spre kunnskapen til hele kommunen/evt. andre USHT sentre?

Det vil bli laget en plan for spredning av den kunnskapen en gjør seg i prosjektet. Dette gjøres i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Kompetansesenter for lindrende behandling Midt- Norge og Senter for omsorgsforskning

Samarbeidspartnere

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom fire kommuner, Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy, og eies av kommunalsjefene i de fire kommunene. Det er opprettet en styringsgruppe i prosjektet som består av virksomhets/enhetslederne for hjemmetjenesten i de fire kommunene og en brukerrepresentant som er valgt ut av Kreftforeningen og LHL.

Prosjektet vil ha en arbeidsgruppe med representanter fra alle de fire kommunene, disse vil bidra med fagkompetanse og erfaringer inn i prosjektet, og med jobbing med de enkelte delene i prosjektet. Prosjektet kan også knytte til seg fagpersoner og kontakter i fra ulike kompetansemiljøer ved behov.

 

 

Tips en venn Skriv ut