En fiktiv historie - hvordan Bydel Nordre Aker har arbeidet for å bli mer alders- og demensvennlig

Anna er 79 år gammel og har nettopp fått demensdiagnosen Alzheimers. Hun bor i utkanten av Oslo i en leilighet over to plan, sammen med ektefellen Håkon. Håkon og Anna møttes på dans på Åreknuten da de begge var i begynnelsen av 20- årene. Sammen har de to barn og tre barnebarn. Tidligere arbeidet Anna som lærer, og etter at hun ble pensjonert har hun bidratt som frivillig med norskundervisning for flyktninger.

Kort tid etter at Anna fikk diagnosen ble Håkon oppringt av demenskoordinator i bydelen. Hun ønsket å komme på besøk for å snakke om deres livssituasjon, samt kartlegge deres forventninger til bydelen. Anna og Håkon ble positivt overrasket over hvordan de ble møtt under hjemmebesøket og at fokus var hvilke ressurser, interesser og ønsker de hadde. Gjennom bruk av ressurssamtalen kom det frem at ekteparet er samfunnsengasjerte og glad i å gå turer i naturen. Demenskoordinator informerte om ulike tilbud, slik som pårørendeskole, ressursgrupper, turgrupper, aktivitetsvenn, det nyåpnede seniorhuset med ulike aktivitetstilbud, samt treningsanlegget på Myrerjordet. Anna og Håkon har ikke behov for hjemmetjeneste, men får informasjon om muligheten for tjenester i hjemmet. Videre forteller demenskoordinator at ansatte i hjemmetjenesten har utstyrssekker, noe som skal bidra til å trygge og sikre tjenesten i brukers hjem.

Anna og Håkon ønsker fortsatt å bo hjemme og være aktive i samfunnet. De er med i den lokale pensjonistforeningen og kommer seg til møtene med hjelp fra gode naboer. De har ikke daglig relasjon med barn og barnebarn som bor i Bergen og Alta, men likevel opplever de å ha et godt sosialt nettverk rundt seg. Alle naboene er hyggelig og hilser på hverandre, og Anna og Håkon opplever nabolaget som varmt, trygt og inkluderende.

Håkon har diabetes og må regelmessig innom apoteket. En dag Håkon er på det lokale Boots- apoteket blir han positivt overrasket. «Kølapp- maskinen» er enklere å finne, og han slipper å stå og lene seg på krykkene fordi det er satt frem flere stoler. Betalingen er også enklere. Det er plassert forstørrelsesglass ved bankterminalen og krykkeholder ved disken. Han skryter av tiltakene til personalet, som kan fortelle at de alle har fått opplæring og blitt mer bevisst på hvordan de kan møte eldre på en god måte. I tillegg viser hun klistermerket de har på døren som viser at dette er et alders- og demensvennlig apotek.

Anna og Håkon har fått et nettbrett av barna slik at de lettere kan holde kontakten. Nettbrettet er ikke tatt i bruk enda, da begge opplever det som utfordrende å forstå hvordan det fungerer. En dag besøker Anna og Håkon det nyåpnede seniorhuset hvor det skal komme studenter fra Rønningen folkehøgskole for å gi veiledning til eldre i bruk av smarttelefoni og nettbrett. Begge deltar på felles starten, der de blir koblet med en elev hver. De gjør så avtale med eleven om hvordan veiledning skal foregå videre. Etter et par møter og telefonsamtaler med eleven der de får personlig oppfølging, føler de seg bedre rustet til å bruke det nye teknologiske hjelpemidlet. En annen positiv opplevelse er at de nå kan lese lokalavisen som kun finnes i nettutgave. Lokalavisen har mange spennende artikler om tiltak som har blitt satt i gang i forbindelse med at bydelen arbeider for å bli alders- og demensvennlig. De kjenner derfor fort igjen logoen og bildet som pryder flere leskur over hele byen i en periode.

Etter å ha lest plakaten går de videre til Seniorhuset hvor de ut fra aktivitetsprogrammet de har fått i posten har sett at det skal være tur til Frognerseteren. Sammen med seks andre hjemmeboende eldre blir de hentet i en skinnende blå bil som Seniorhuset har leaset. Bilen kan brukes for å dra rundt i bydelen, se ulike severdigheter og lettere komme seg til ulike aktivitetstilbud.

De har også fått informasjon om Ruter aldersvennlig transport på folkemøtet som ble holdt i Seniorhuset. Ruter aldersvennlig transport (rosa busser) er en fleksibel transportløsning i samarbeid med bydelen og Ruter, hvor den resirkulerte ungdom kan ringe og bestille transport og bli hentet ved døren.

Frivilligsentralen i bydelen serverer middag to dager i uken. Dette er et tilbud Anna og Håkon benytter seg av da de syns det er hyggelig å spise i et fellesskap. I tillegg har det ført til at de har fått nye venner og et større sosialt nettverk. Et annet godt tilbud fra frivilligsentralen er utlevering av sandsekker. Anna og Håkon har ingen vaktmester som kan strø utenfor inngangen, så sandsekken har hjulpet Anna og Håkon med å komme seg ut gjennom vinteren og på den måten har de kunnet fortsette å være aktive.

På frivilligsentralen har de fått invitasjon til årets rullatorløp som arrangeres av Oslo kommune. Først tenker de at dette ikke er noe for dem da ingen av dem bruker rullator, men etter å ha fått mer informasjon og sett film fra fjorårets rullatorløp bestemmer de seg likevel for å delta. De ser at dette er en dag som legger opp til fysisk aktivitet, sosial deltakelse og møter på tvers av generasjoner.

Anna og Håkon har blitt mer bevisst på generasjonskontakt de senere årene. Det yngste barnebarnet går i en barnehage som har blitt registrert som «livsgledebarnehage». Hver gang de skyper eller snakker med barnebarnet på telefon forteller han stolt om hvor gøy det er å besøke de eldre på sykehjemmet. Også det eldste barnebarnet som går siste året på videregående skole har i den senere tid fått mer kontakt med den eldre generasjon. Hun har blitt besøksvenn gjennom konseptet «Generasjon M», hvor hun sammen med 3 medelever besøker et sykehjem for å utføre aktiviteter med beboerne.

Anna har nylig fått seg en aktivitetsvenn, Petra. Dette er en dame på 50 år som kommer på besøk hver onsdag mens Håkon bowler med kamerater. Petra har nylig vært på aktivitetsvennkurs som ble arrangert av bydelen og Nasjonalforeningen for folkehelsen. På kurset har hun blant annet fått mer kunnskap om rollen som frivillig og ulike demenssykdommer.