Kronikker
En sensor kan varsle når noen faller på badet om natten. Derfor må vi spørre om teknologien truer omsorgen – eller om den kan gi mer trygghet og frihet.
Norge er dessverre «verdens beste» i antall lårhalsbrudd. Flere privatpraktiserende fysioterapeuter burde i enda større grad tilbyr gruppetrening for eldre.
Når erfaringer i jobben får plass i refleksjon, blir den tause kunnskapen synlig og dermed mulig å gjenta, skriver Kristin Nedland ved USHT Agder Agder (Vest) i et nytt innlegg i Omsorgsbloggen fra Senter for omsorgsforskning.
Skal kommunene kunne møte utfordringene i fremtidens helse- og omsorgstjenester, trenger de muskler for å ivareta pasientsikkerheten og faglig forsvarlighet.
Over 100 forskere og 21 utviklingssentre samarbeider allerede med kommunene. Denne grunnmuren håper vi Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) vil bygge videre på.
Kommunene trenger ikke aktører som vokter egne posisjoner – de trenger strukturer som faktisk fungerer.
Samarbeid og tydelig rollefordeling er avgjørende for at Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) blir et supplement som styrker kommunenes kunnskapsutvikling og ikke en parallell som konkurrerer med allerede etablerte strukturer.
Når innbyggere, utbyggere og kommunene sammen planlegger boliger for eldre, kan flere bo trygt hjemme. Her er eksempler fra seks kommuner som har startet arbeidet.
Julen er høytiden for fellesskap, men statistikken viser at ensomheten øker. Ensomhet er ikke bare et ord – det er en virkelighet vi kan endre. Jeg er en av dem som av og til kan kjenne på ensomhet.
Språk er avgjørende i helsesektoren – men dagens krav stenger mange ute. Løsningen kan ligge i buss-bransjen.
Pårørende gjør en uvurderlig innsats for sine nærmeste, men mange lever under så stor belastning at både de og den syke kan komme i fare. Når omsorgsbyrden blir for tung, øker risikoen for vold og omsorgssvikt. Dette er et kommunalt ansvar, ikke bare et individuelt problem.
For å kunne levere trygge og bærekraftige helsetjenester er helsepersonells evne til å forstå, håndtere og lede endringer en forutsetning. Praksisfeltet gir enestående muligheter for studenter og ansatte til å utvikle endringskompetanse i møte med virkelige situasjoner.
Over 60 prosent av personer med demens i Norge mangler en diagnose – og dermed også tilgang til nødvendig hjelp og støtte. Hvorfor er det slik, og hva må til for å sikre at flere får den avklaringen de trenger?
Gjøvik har vist hvordan kommuner kan bli aktive medskapere av ny kunnskap og innovative løsninger innen helse- og omsorgstjenesten.
Veiledningskompetanse hos ansatte kan være en strategi for å styrke omdømmet til kommunehelsetjenesten. Det bidrar til psykologisk trygghet, som igjen gjør det lettere å rekruttere og beholde sykepleiere.
Prosessveiledning er viktig arbeid. Men utfordringene for å lykkes er mange. Jeg har lært meg fire ting som kan gjøre meg til en bedre veileder.
Demens kan ikke kureres, men visst kan den behandles gjennom musikk. Hvorfor er ikke da musikk en del av den daglige doseringen på våre omsorgssentre?
Hva skjer når helsepersonell i kommunehelsetjenesten ikke vet om at de har tilgang til oppdatert kunnskap? Svaret er enkelt – pasientene taper.
Det store lederspennet i kommunenes helse- og omsorgstjeneste gjør det vanskelig for ledere å være tilstrekkelig nær sine medarbeidere, skriver Håkon Johansen og Jon-Kristian Kolstad, begge fagrådgivere ved USHT Østfold, i Kommunal Rapport.
Mellom sju og ni prosent av eldre hjemmeboende har vært utsatt for vold eller overgrep etter fylte 65 år. Ofte er volden skjult, og den eldre kan være redd for å si ifra – spesielt hvis utøveren er en viktig omsorgsperson.