Kronikker
For mange innbyggere merkes dårlig kommuneøkonomi indirekte. For personer med utviklingshemming merkes den direkte - hver dag.
Dette menneskelige perspektivet, ble løftet fram i dokumentarfilmen Human Forever, som fortsatt vises rundt om i landet. Filmen følger nederlandske Teun Toebes, som har satt seg som mål å forbedre livskvaliteten til mennesker med demens verden over.
Vi mener at effektivisering er nødvendig. Teknologi er nødvendig. Men dersom vi kun måler kvalitet i antall besøk, minutter eller prosedyrer, risikerer vi å overse noe av det viktigste da det viktigste for trygg legemiddelbruk ikke kan digitaliseres.
Behovet for palliasjon følger mange pasienter gjennom sykdomsforløp i hjemmetjenesten, omsorgsboliger og sykehjem.
Kronikkforfatteren Marjolein Verplak jobber ved USHT Innlandet (Oppland). Et av deres arbeidsområder er åpenhet om døden.
Eldre kan uttrykke håpløshet på måter som er lette å overse. Utsagn om at livet ikke har så mye igjen, må tas på alvor.
Alle leger som arbeider med sykehjemsmedisin, oppfordres til å bli med i dette fellesskapet for å styrke fagmiljøet og tjenestene til pasientene, skriver Marjolein Verplak og medforfatterne.
Når en eldre pasient som har vært underernært går opp i vekt, tolker vi det ofte som et tegn på at behandlingen virker. Men dagens måling kan være for enkle. Det gjør at behandlingen avsluttes før kroppen faktisk er rehabilitert.
Når vi forstår mennesket bak atferden, trenger vi ikke alltid møte uro med medisiner.
Hva skjer når helsepersonell i kommunehelsetjenesten ikke vet om at de har tilgang til oppdatert kunnskap? Svaret er enkelt – pasientene taper.
Eldre med demens er særlig sårbare for underernæring og dårlig tannhelse – to faktorer som ofte behandles hver for seg, men som i realiteten er tett sammenvevd. En helhetlig tilnærming til disse utfordringene kan gi bedre helse, økt livskvalitet og mer verdig omsorg.
Når ernæring omtales som viktig i psykisk helsearbeid, men behandles som et individuelt ansvar, mister den sin effekt. Råd gis, men uten rammer, tid eller oppfølging. Da blir mat anbefaling, ikke behandling.
En sensor kan varsle når noen faller på badet om natten. Derfor må vi spørre om teknologien truer omsorgen – eller om den kan gi mer trygghet og frihet.
Norge er dessverre «verdens beste» i antall lårhalsbrudd. Flere privatpraktiserende fysioterapeuter burde i enda større grad tilbyr gruppetrening for eldre.
Når erfaringer i jobben får plass i refleksjon, blir den tause kunnskapen synlig og dermed mulig å gjenta, skriver Kristin Nedland ved USHT Agder Agder (Vest) i et nytt innlegg i Omsorgsbloggen fra Senter for omsorgsforskning.
Skal kommunene kunne møte utfordringene i fremtidens helse- og omsorgstjenester, trenger de muskler for å ivareta pasientsikkerheten og faglig forsvarlighet.
Over 100 forskere og 21 utviklingssentre samarbeider allerede med kommunene. Denne grunnmuren håper vi Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) vil bygge videre på.
Kommunene trenger ikke aktører som vokter egne posisjoner – de trenger strukturer som faktisk fungerer.
Samarbeid og tydelig rollefordeling er avgjørende for at Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) blir et supplement som styrker kommunenes kunnskapsutvikling og ikke en parallell som konkurrerer med allerede etablerte strukturer.