Kompetanseutvikling

Ønsker du kunnskap om hvordan du jobber med forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler?

Samtaler om livskvalitet og død kan oppleves som utfordrende for både pasienter og helsepersonell. Selv om mange pasienter ønsker å drøfte disse temaene, opplever helsepersonell ofte å mangle kompetansen som trengs for å gjennomføre slike samtaler på en trygg og god måte.

En felles opplæring for forbedringsagenter i Telemark har som mål å styrke fokus på pasient og brukersikkerhet, kvalitetsforbedring og partnerskap mellom kommuner og sykehus i regionen. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Telemark og Kvalitetsavdelingen ved Sykehuset Telemark er faglig ansvarlig og koordinerer opplæringen.

Bærekraftig struktur for bruk av simulering ved kompetanseheving.

Vi har utviklet en kompetansepakke for ansatte som er mentor for nyansatte kollegaer. Introduksjon, kompetanseheving og refleksjon i grupper er grunnlaget for ABC-metoden.

Vi har utarbeidet en kompetansetrapp for ulike yrkesgrupper og arrangert kurs i refleksjon med systematiske metoder. Prosjektet videreføres i 2026. Vi skal fortsette arbeidet for å samsvare grunnleggende kompetansebehov i helse og velferd i Sarpsborg kommune. Dette ses opp mot sluttkompetansen helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere har.

Erfarne helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere har deltatt på opplæring for å bli refleksjonsveiledere og instruktører i forhåndssamtale.

Tinn kommune har ved flere anledninger etterspurt opplæring innen ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. USHT Telemark er fornøyd med at vi fikk kjøre en pilot i forhold til forbedringsutdanning i Tinn. Det har gitt oss erfaringer vi kan dra nytte av senere.

Hvordan møte samiske pasienter med hørselstap i helsesektoren – ivaretatt eller ignorert?

Du finner den på Spotify og Apple podcasts. https://open.spotify.com/show/0MHDX40DGs4UoYe91pwAwU

I 2015 inngikk Utviklingssenteret i Vestfold et samarbeid med Norsk sykepleieforbund et samarbeidsprosjekt om å utvikle nasjonale veiledende planer for kommunehelsetjenesten. Det ble da laget 14 veiledende planer basert på innsatsområder fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Planene som ble laget ble integrert i EPJ systemer Cosdoc som en tilleggsmodul.

Trygghetsstandard i sykehjem er et digitalt verktøy som skal støtte sykehjemsledere i organisering, og systematisk oppfølging av kvalitetsforbedringsarbeidet.

Hvordan kan ulike enheter i kommunehelsetjenesten organisere tverr-faglig/-etatlig simulering med utgangspunkt i egne kompetansebehov?

Tilbakemeldinger fra kommunene er at de har behov for å få en instruktører/fasilitator-veileder og et kontaktpunkt for veiledning og spørsmål rundt KlinObsKommune. 

Kunnskap om kvalitetsforbedring er nødvendig for å utvikle og forbedre tjenestene slik at pasient, bruker og pårørende til enhver tid mottar den beste tilgjengelig diagnostikk, behandling og oppfølgning (fra "I trygge hender 24-7"). Men hvordan kan vi bidra til at både medarbeidere, ressurspersoner og ledere har nødvendig kunnskap?

Trenger vi å snakke om det (TVÅS)? er et praksisnært kurs om seksualitet og seksuell helse for helse -og sosialfaglig personell. Kurset har særlig fokus på hvordan sykdom, fysisk og psykisk, og ulike funksjonshemminger påvirker den seksuelle helsa.

Informasjonsfilmen er delt inn i to kortfilmer. Den første informasjonsfilmen handler om hva trygghetsstandard i sykehjem er, oppbygning og bakgrunn for utvikling. Den andre informasjonsfilmen handler om hvordan trygghetsstandard i sykehjem kan brukes i praksis og hvordan måle effekten av lokale forbedringstiltak.

Informasjonsfilmen er delt inn i to kortfilmer. Den første informasjonsfilmen handler om hva trygghetsstandard i sykehjem er, oppbygning og bakgrunn for utvikling. Den andre informasjonsfilmen handler om hvordan trygghetsstandard i sykehjem kan brukes i praksis og hvordan måle effekten av lokale forbedringstiltak.

USHT-samisk har igangsatt et pilotprosjekt for "Samiske voksne med hørselstap" i Karasjok med oppstart 1. mai. Involverte samisktalende fagpersoner deltar i prosjektet én dag i måneden. Prosjektet varer ut året med muligens forlengelse.

Inger Helene A. Eira fortsetter i midlertidig prosjektmedarbeiderstilling.