- Aktiviteter
- Prosjekter
- Aktiv omsorg
- Behandling
- Demens
- Elever, lærlinger, studenter
- Ernæring og tannhelse
- Etikk, jus og dokumentasjon
- Kompetanseutvikling
- Forebygging
- Legemiddelbehandling
- Lindrende behandling
- Organisering, utvikling og teknologi
- Psykisk helse og rusavhengighet
- Utviklingshemming
- Pårørende og frivillige
- Andre diagnoser
- Arkiv prosjekter 2009-2016
- Forskning
Prosjekter
På denne siden finner du de nyeste prosjektene fra sentrene, sortert på publiseringsdato. Bruk venstre-/ undermeny for flere prosjekter, sortert på tema.
Samarbeid kan ikke læres gjennom teori alene - det forutsetter erfaringslæring
Utviklingsprogrammet utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet og er en del av satsningen i forbindelse med Demensplan 2015 ”Den gode dagen”.
Økt pasientsikkerhet gjennom kompetanseheving i hvordan gjenkjenne risikoutsatte pasienter, iverksette gode tiltak, forebygge sykdomsforverring og kommunisere pasientens tilstand på en trygg og sikker måte
En videreføring av LCP-prosjektet om omsorg ved livets slutt
Kjennskap til beboernes livsfortellinger, verdier og preferanser bidrar til mer personsentrert omsorg.
Ni kommuner med 12 team deltar i læringsnettverk i fallforebygging for å implementere tiltak og spre dette til egen kommune.
Hvordan utvikle klinisk blikk og handlingskompetanse for studenter og ansatte ved bruk av ABCDE etter casemetoden?
Spredning av tiltakspakken fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen i Østfold. 11 kommuner og 13 team fra sykehjem deltar i forbedringsarbeid om riktig legemiddelbruk i sykehjem.
Innføring av Liverpool Care Pathway (LCP) i alle sykehjem i Fredrikstad og etablering av interkommunalt nettverk for ressurssykepleierne i Østfold
Implementere palliativ omsorgsfilosofi for å fremme livskvalitet for personer med demens og deres pårørende.
Utarbeide modell(er) for faget "Praksis til fordypning" til bruk for sykehjemmenes ansatte.
Fokus på kritisk refleksjon og tverrprofesjonelt samarbeid i omsorg ved livets slutt. Tiltakene i prosjektet var refleksjonsgrupper på 4 sykehjem i Østfold med fokus på omsorg ved livets slutt og tverrprofesjonelle seminarer.
Hvordan sikre god dokumentasjon av helsehjelp?
Utviklet spesielt tilrettelagte korttids- og avlastningstilbud, støttekontaktordninger og besøkstjeneste.
Gi pasienter på sykehjem økt innflytelse ved å heve ansattes kompetanse rundt brukermedvirkning, spesielt tilknyttet aktiviteter
Faglig kompetanseutvikling i relasjon til døende pasienter og deres pårørende.
Implementering av bruk av refleksjonskortene ”Kort og godt” i hverdagen.Utvikle en modell for refleksjon i hverdagen.
100 refleksjonskort knyttet til kap. 4A i pasientrettighetsloven.Teksten er formulert som åpne spørsmål, problemstillinger og beskrivelse av aktuelle situasjoner.
Prosjektet har kartlagt og dokumentert ledernes og ansattes behov for systematisk etikkarbeid og kompetanseheving.
Med fokus på brukermedvirkning ble brukerne involverert i alle deler av undersøkelsen, fra utforming av spørsmål til presentering av resultater.
Et pilotprosjekt på to tjenestesteder: Bolig med service og brukere i hjemmesykepleien.
En bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen, skal gi inspirasjon til de ansatte i pleie- og omsorgssektoren.
KOR er systematisk tilbakemelding fra bruker om opplevd nytte av behandling og av endringsprosesser. Bruker skal aktivt delta i egen behandling og utvikling av egne ressurser.
Utvikle en modell for rehabilitering av yngre med kognitiv svikt som følge av multippel sklerose eller hjerneslag.
Kreftsykepleierne utviklet en kurspakke med tre moduler.
Det ble implementert verktøy for å identifisere feil- og underernæring, og ansatte i miljøarbeidertjenesten, hjemmesykepleien og bolig med service får opplæring hvordan å bruke verktøyene og å øke sin ernæringskompetanse.
Et toårig tverrfaglig prosjekt der pleie og omsorg, skole og helse samt NAV og fastlege sammen bidro til økt kvalitet på tjenester til personer med CFS/ME (eller mistanke) - og deres pårørende.
Lindring/palliasjon for barn med utviklings- og/eller funksjonshemming. Kompetanseutvikling i lindrende omsorg (palliasjon) hos ansatte i barneboligen.
Tilpasning og utprøving av kurskonseptet ALERT til kommunehelsetjenesten
Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerens ønsker og behov i en gitt situasjon
Utvikle rutiner for forebygging og behandling av underernæring hos brukere av hjemmetjenesten i Vestvågøy og øke kompetansen hos ansatte og studenter.
Ferdigstillelse av en trygghetssensor som kan oppdage kritiske situasjoner.
Førde Helsetun og utviklingssenteret tek imot mange elevar frå ungdomsskulane i faget utdanningsval. Det vert laga program for elevane med fokus på aktivitetar og samvær med bebuarane. Elevane får ei innføring i korleis det er å arbeide i eldreomsorga, og vert kopla opp mot tilgjengelege ressursar og det vert laga planar i tråd med kva aktivitetar som skjer på sjukeheimen og i nærmiljøet i det aktuelle tidsrommet.
Førde kommune kjøpte ein einebustad med adresse Veglo 5 for å etablere eit dagtilbod for heimebuande med demens.
En tankevekkende framstilling av sykepleiere og helsefagarbeideres hverdag i sykehjem i Oslo.
Kartlegging av årsakene til at brukere i hjemmesykepleien i liten grad benytter seg av det offentlige tannhelsetilbudet.
Vi utviklet undervisningsopplegg med tilhørende undervisningsmateriell, og opprettet faggruppe innen temaet.
Kartlegge og beskrive ulike former for frivillige tjenester rettet inn mot hjemmeboende mottakere av helse- og omsorgstjenester i Oslo kommune.
Ernæringskurs til alle ansatte i hjemmetjenesten, tilpasset målgruppene praktisk bistand og hjemmesykepleien.
UHT i Oslo har utviklet et kurs i forflytningsteknikk spesielt rettet mot hjemmesykepleien for å redusere belastningsskader blant de ansatte og dermed senke sykefraværet.
Å øke forståelsen for nødvendigheten av systematisk ernæringsarbeid blant ansatte i hjemmetjenesten, og fremme matglede hos eldre som var i faresonen for underernæring.
Undersøker hvordan man kan bruke faggrupper til å heve kompetansen innenfor utvalgte områder hos en gruppe ansatte.
Alle brukere med IPLOS skår 3–5 på hukommelse skal kartlegges ved bruk av MNA–skjema.
De mest aktuelle kartleggingsverktøy for ernæring ble testet. Anbefaling om å bruke et MNA-skjema (Mini Nutritional Assessment).
Innarbeide gode rutiner for hvordan man skal møte utfordringer med overforbruk av alkohol og medikamenter hos hjemmeboende eldre.
Sette fokus på omgang med og behandling av alvorlig syke brukere med behov for lindrende behandling.
Demensteam har som oppgave å kartlegge demens på et tidlig stadium og få en fortgang i utredningen hos de aktuelle brukerne.
En pekepinn på hvilke tilbud og hjelp som finnes innen demens i kommunehelsetjenesten.
Kartlegge samhandlingen mellom hjemmetjenesten og fastlegene i alle bydelene i Oslo.