Prosjekter

Gruppebasert fallforebyggende trening for hjemmeboende eldre over 65 år, under ledelse av frivillige. Tilbudet organiseres av fysioterapeuter i kommunen.

Kompetansehevning for å bedre samhandling for palliative pasienter.

Tre sykepleiere skal påta seg oppgaven å holde kurs i vurderingskompetanse for helsefagarbeiderne i kommunen. De nyutnevnte ProAct instruktørene har vært med Line Ek Andreassen fra USHT Buskerud for å se hvordan hun har gjennomført undervisningen. De har planlagt egen undervisning og fordelt oppgaver og lest seg opp på fagområdene.

Vi mener at scenraiotreningen tilrettelegger for bedre samspill mellom teori og praksis i kommunehelsetjenesten, ved at helsepersonell blir drillet i bruken av proACT-verktøyene og på denne måten blir kompetente på å tolke tydelige forverringer i pasienters helsetilstand og kan formidle dette til et høyere og riktig behandlingsnivå.

Personer med demens har mer kontinuitet i oppfølgingen da de er organisert på en egen liste med få ansatte. Ved at det er få ansatte inne hos brukeren skapes sterkere relasjoner og mer trygghet for den demensrammede, samtidig som den ansatte får bedre oversikt over brukerens tilstand fra dag til dag.

Oslo kommune skal styrke forståelsen for eldre personer med samisk bakgrunn som bor i hovedstaden.  Ansatte i helse- og omsorgstjenestene skal få økt kompetanse om eldre med samisk bakgrunn sine helsemessige behov og utfordringer.  

Sykehjemsbeboer har blitt kvitt alvorlige hallusinasjoner som følge av legemiddelnedtrapping. Ansatte har fått gode erfaringer med nedtrapping av antidepressiva, og økt kompetanse om antidepressiva, miljøtiltak ved depresjon, og personsentrert omsorg.

Videreutvikle tilbudet med dyreassistert terapi til hjemmeboende.  Bedre system på oppfølging av oppmøte på aktivitetene, dokumentasjon av aktivitetene og pasientdata.

Utvikling av en metode som skal brukes i samarbeid med frivillige for å åpne opp sykehjemmet mot samfunnet og skape integrering i lokalsamfunn og nærmiljø.

Praksisnær tilnærming på kompetanseheving med sertifisering etter gjennomgått test. Starter med en teoridel og påfølgende praksisdel med simulering som avsluttes med en elektronisk test.

Individuell ernæringsplan og legemiddelgjennomgang hos eldre med hjemmesykepleie. Fører tiltakene til bedring av ernæringsstatus, økt selvstendighet i dagliglivet og bedre helserelatert livskvalitet?

Utvikling av en velferdsteknologikoffert med hjelpemidler

Implementering av trygghetsteknologi i omsorgsboliger.

Vi har opprettet en modell for kontinuerlig fag- og kompetansehevende tiltak, for ansatte som jobber på institusjon og i hjemmetjenesten, med personer med demens.

Vi opprettet fra 01.01.16 et tverrfaglig team – Mestringsteam. Mestringsteamet har i 2016 gjennomført tre undervisningsdager innen temaet hverdagsmestring, hvor totalt 32 medarbeidere fra hjemmetjenesten har deltatt. 

Tidligere organiserte USHT Viken (Østfold) en kompetanseturné om palliasjon med fagdager og konferanse og fylkesnettverk for ansatte innen palliasjon. Les videre for å se hvordan dette videreføres

Hovedhensikten vil være økt sluttkompetanse etter endt utdanning, og derigjennom økt kvalitet og pasientsikkerhet. SVEKOMP prosjektet ønsker å få svar på hvilke grunnleggende ferdigheter syke- og vernepleierstudenter bør lære på høgskolen og hvilke ferdigheter de bør lære i praksis. Prosjektet ønsker å kartlegge hvordan praksis erfarer studentenes forberedthet og kompetanse på ulike nivåer av utdanningen, samt nyutdannede kollegaers forberedthet og kompetanse.

Traineeprogrammet retter seg mot nyutdannede sykepleiere. Nyutdannede sykepleiere ansettes i en 100 % fast stilling i en peiode over 2 år, før de kan være med å velge hvor de ønsker å fortsette sitt arbeid. Trainee-sykepleieren utvikler sine kunnskaper og ferdigheter ved ulike arbeidsplasser innad i kommunen. I tillegg ordnes praksisperioder utenfor kommunen. Traineeprogrammet ses som en viktig faktor i arbeidet med heltidskultur og det å rekruttere og beholde faglig kompetanse i kommunen. I tillegg vil et systematisk og målrettet program sørge for at nytutdannende sykepleiere opplever en tettere oppfølging og ivaretagelse i sin arbeidshverdag.

Fredrikstad kommune har utarbeidet en modell for systematisk oppfølging etter demensdiagnose. 

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har utviklet en undervisningspakke om universell utforming og velferdsteknologi. Siktemålet har vært å sette tenkning om universell utforming i fokus for den velferdsteknologiske utviklingen.

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har avsluttet et forskningsprosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter som mottar hjemmesykepleie. Et av funnene er at det fremdeles er et underforbruk for denne pasientgruppen. Det er avdekket flere mangler i tjenestetilbudet til denne  gruppen. Utviklingssenteret vil sammen med de involverte i prosjektet informere videre om disse resultatene  i aktuelle fora, og arbeide for forbedring av tannhelsetilbudet til denne pasientgruppen.

Helse- og omsorgsdepartementet (2015) trekker frem i «Omsorg 2020» områdene mestring og velferdsteknologi. Formålet ved å benytte velferdsteknologi er at det enkelte mennesket får muligheter til å mestre egen helse og eget liv, styrke den offentliges oppgaveløsning, samt møte utfordringer i fremtiden (Helsedirektoratet 2012:21).

Å snakke om relasjoner, spesielt knyttet til tema som seksualitet er ofte utenfor helsepersonells komfortsone. Prosjektet skal utvikle og tilby kurs for helsepersonell med fokus på kommunikasjon om seksuell helse i lindrende omsorg og behandling.

En faglig møteplass for ansatte i fylket som har ansvar for demensomsorgen.

Oppdraget er å samordne et kompetanseprogram innen klinisk observasjonskompetanse slik at kommunene skal ha tilgjengelig et kvalitetssikret undervisningsopplegg til bruk i arbeidet med å forbedre observasjonskompetanse.  Dette kan være gjennom Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Tidlig oppdagelse av forverret tilstand, TOFT (Tiltak 1), eller tilsvarende satsninger.

MULTICARE skal forske på utvikling av, og arbeid i, dei kommunale helse og omsorgstenestene i Noreg med særskilt fokus på arbeid som ein integrerings- og inkluderingsarena for innvandrarar. Prosjektet er finansiert av Noregs Forskingsråd (NFR) gjennom programmet HELSVEL og er leia av Senter for omsorgsforsking Vest (SofV). USHT Sogn og Fjordane er særskilt inne i arbeidspakke 3: Kunnskap og trening av leiarar for multikulturell stab.

Interkommunalt ernæringsnettverk skal bidra til å sikre god ernæringspraksis i kommunene gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid, kompetansebygging og erfaringsutveksling.

Det er utviklet en tverrfaglig, diagnoseuavhengig kompetansepakke i grunnleggende lindrende behandling for helse- og omsorgspersonell i kommunene. Kompetansepakken er tilrettelagt for elektronisk løsning på www.kompetansebroen.no. Læringsnettverk og coaching har vært benytte som et virkemiddel i implementeringen.

Øke kvaliteten og effektivisere eldreomsorgen ved bruk av talegjenkjenningsverktøy for pasientdokumentasjon.

USHT gjennomfører et interkommunalt prosjekt for å styrke observasjonskompetansen og bidra til varige kompetansestrukturer som ivaretar pasientsikkerheten i kommunehelsetjenesten. Det lisensbelagte opplæringskonseptet «proACT» er tilpasset konteksten i kommunen og det er laget en struktur for en «train-the-trainer» modell som videreutvikles

Utvikling og utprøving av tverrfaglige kompetansehevende tiltak for å bidra til en kunnskapsbasert praksis innenfor helsepedagogikk, empowerment, brukermedvirkning, samvalg og kartlegging av rehabiliteringspotensiale.

Hensikten med prosjektet var å etablere en varig struktur for organisering av ferdighetstrening på praktiske prosedyrer for de ansatte i HOS i Lørenskog kommune. Dette for å sikre et jevnlig, forutsigbart, tilgjengelig og kvalitetssikret tilbud om veiledning i praktiske prosedyrer som et ledd i kompetanseheving, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i kommunen.

Dette forprosjektet skal lede frem til utarbeidelsen av en søknad om et hovedprosjekt i HelseVEL programmet med fokus på kompetanse i kommunehelsetjenesten. Prosjektet skal utvikle et løsningsforslag gjennom en innovativ tilnærming til kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten med fokus på de kravene som ligger i den nye kommunerollen som følge av samhandlingsreformen.

Sluttrapport for pilotprosjektet «Virtuell avdeling» (VA) viser til flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale hjemmetjenester.

Tidligere utarbeidet kompetansemodell for ansatte med minoritetsbakgrunn er utprøvd for Gjøvikregionens fem kommuner, med hensikt å implementere modellen. Det er gjort erfaringer i dette som er viktige for videre fokus på rekruttering av denne målgruppa til helsefagarbeidere.

Utviklet en modell for Fleksibel avlastning der pårørende kan bestille avlastning via en teknologisk løsning. Frivillige er rekruttert og skolert til å påta seg avlastningsoppdrag.

Implementering av pasienttilpassede forløp i kommunehelsetjenesten innen palliasjon med fokus på pasientmedvirkning.

I arbeidet med Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kroniske syke har vi erfart at det i tjenestene er behov for mer kunnskap i forbedringsarbeid. Mye godt arbeid er gjort på sykehuset og i kommunene i læringsnettverket, men det trengs mer kompetanse.

Identifisere personer 60 år og eldre i Gjøvik kommune som har et problemfylt bruk/misbruk av alkohol- og legemidler. Øke kompetansen innenfor psykisk helse og rus hos personalet i hjemmetjenesten og på korttidsavdelinger.

Vi har satt samarbeid med pårørende på dagsorden i helse og omsorgstjenestene gjennom å implementere kunnskap fra Pårørendeveilederen (2017). Vi har utarbeidet nye prosedyrer i tråd med ny kunnskap om pårørende, og gjennomført kompetansehevende tiltak for ansatte.

Videreutvikle ansatte sin kompetanse innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.

Det skaper utfordringer i medikamenthåndtering som gjelder pasienter i korttidsavdeling som er utskrevet fra sykehus, men som ikke ferdig behandlet og som har multidose.

For personer med kognitiv svikt og demens kan lytting til musikk bli viktig når ordene forsvinner og ikke lenger fungerer som en kommunikasjonskanal. Musikk kan være et verktøy i personsentrert omsorg, Min livshistorie-arbeidet og i målrettet miljøbehandling.

Det er utviklet opplæringsmateriell i smertekartlegging (filmer) og grunnleggende lindrende omsorg og behandling (e-læring) relatert til personer med utviklingshemming. Ansatte i bofellesskap for personer med utviklingshemming har deltatt i opplæring av ovennevnte temaer og utprøving av opplæringsmateriellet.

Prøve ut og evaluere digitale kommunikasjonsløsninger som samhandlingsverktøy mellom ansatte, brukere og pårørende tilknyttet dagaktivitetstilbud og bokollektiv for personer med demens og personer med utviklingshemming. Videre utprøving også i ambulerende hjemmetjeneste i forlenget utprøvingsperiode.

Utvikling av verktøy for valg og avspilling av preferansemusikk for mennesker med kognitiv svikt og med demens.

Prosjektets formål er å oppnå økt trygghet og selvstendighet for beboer gjennom god utnyttelse av teknologi for derigjennom å realisere helsepolitiske mål.

Et ledelsesverktøy som kan bidra til å motivere og legge til rette for å arbeide med kvalitet og bruker/pasientsikkerhet.

Et opplæringsprogram for implementering av fagprosedyre i hvordan sikre brukermedvirkning ved utarbeidelse av mål.

Arbeid med eldre og personer med demens kan gi mange utfordringer, og noen er bare inspirerende å ta tak i. Prosjektet ble kalt for «Når gamle minner blir som nye».