Trinn 5: Vurdere om noen må ta beslutningen sammen med eller for personen
Gjennom arbeidet med beslutningsstøtte får tjenesteutøvere innsikt i personens beslutningskompetanse, ofte beskrevet gjennom FARV: å forstå, anerkjenne, resonnere og velge. Mange kan ta egne beslutninger med tilpasset støtte, men ved mer komplekse eller risikofylte valg kan det være nødvendig å involvere pårørende, verge eller andre støttespillere. Uansett hvem som bidrar i prosessen, skal beslutningen bygge på personens vilje, ønsker og preferanser.
Slik ser det ut i praksis
Emma kan gi uttrykk for hva hun vil. Hun har forstått at epilepsien kan sette noen begrensinger og vi gjerne at hun og Kaspar snakker med fastlegen om hvilke forholdsregler de eventuelt må ta. Hun vet at foreldre har vært engstelig for om hun skal begynne å dykke og vil gjerne snakke med dem om at hun og Kaspar har funnet et annet alternativ. Emma vil også trenge foreldrenes bistand, i roller som verger, for å kunne betale for utstyret hun trenger.
I denne beslutningsprosessen, på dette trinnet, er det nødvendig å trekke inn fastlegen og verge. Kaspar sin rolle i samarbeidet med de involverte vil være, i den grad Emma ikke kan gjøre det selv, å tale hennes sak. Så lenge det her ikke snakk om vesentlig skade er han forpliktet til aktivt å støtte den beslutningen Emma har landet på.
Kjenner du til FARV?
De fire kriteriene for beslutningskompetanse omtales gjerne med akronymet FARV:
- Forstå
- Anerkjenne
- Resonnere
- Velge
Spørsmål du kan stille når du skal vurdere om noen skal ta beslutningen sammen med eller for personen
1. Har personen beslutningskompetanse i saken?
2. Er beslutningen det dreier seg om innenfor verge sitt mandat?
3. Bør andre involveres?
4. Hvordan sikre at beslutningen blir i tråd med personens ønske selv om verge/pårørende evt. andre er involvert.
Les mer om Trinn 5: Vurdere om noen må ta beslutningen sammen med eller for personen
Gjennom prosessen så langt vil tjenesteutøver ha fått kunnskap om personens beslutningskompetanse. Beslutningskompetanse kan beskrives som evnen til å:
1. forstå informasjon som er relevant for beslutningen,
2. anerkjenner informasjonen som relevant for seg,
3. resonere med relevant informasjon i en avveining av ulike alternativer
4. velge (NOU 2019:14 s.442).
De fire kriteriene for beslutningskompetanse omtales gjerne med akronymet FARV, ut ifra begrepene Forstå, Anerkjenne, Resonnere og Velge. De aller fleste kan gi uttrykk for et valg, det gir tjenesteutøverne kunnskap om vilje og preferanser, men det sier ikke nødvendigvis så mye om personens evne til å forstå alternativer og konsekvenser. I hverdagslige avgjørelser er det heller ikke alltid nødvendig at personen har denne oversikten. Tjenesteutøverne forstår hva personen vil og realiserer personens vilje så langt det er mulig som ledd i det daglige omsorgsarbeidet.
Jo mer kompleks, risikofylt eller ressurskrevende en beslutning er desto viktigere er det at personen forstår hva beslutningen dreier seg om, hvilke alternativer en har og konsekvenser de ulike valgene kan få. Arbeidet med tilrettelegging av informasjon og samarbeidet med personen underveis i prosessen har gitt tjenesteutøverne kunnskap om personens forståelse og valgferdigheter. Avhengig av beslutningens art, og kanskje også tiden en har til rådighet, kan noen personer selv gjennomføre beslutningsprosessen og fatte beslutningen med den støtten tjenesteutøverne tilfører. Andre vil ha behov for mer massiv støtte.
Dersom personen ikke har den nødvendige forståelsen, må tjenesteutøverne trekke inn noen andre i beslutningsprosessen. Det vil vanligvis være pårørende eller verge, eller eventuelt et beslutningsstøtteråd, www.uloba.no/beslutningsstotterad, som kan ta avgjørelsen sammen med eller, som en siste utvei, for personen. Det samme gjelder dersom det foreligger uløste konflikter og ulike interessenter er uenige i beslutningene (Bigby og Douglas 2020). Uansett skal avgjørelsen gjenspeile personens vilje, og preferanser (Linde, 2022).
I det gjennomgående eksempelet om hun som ønsker å lære å dykke kan vi se for oss at personen trenger hjelp av den ansatte til å snakke med legen om de medisinske forholdene og snakke med verge om økonomiske forhold. Det vil også være nødvendig å involvere pårørende om planene de har for å starte opp snorkle aktivitetene. Kanskje dette er noe pårørende ønsker å delta på?