Trinn 3: Forstå og anerkjenne personens vilje og preferanser om beslutningen
Trinn 3 handler om å forstå personens vilje og preferanser gjennom det som kommer fram når beslutningen utforskes sammen. Ved å observere hvordan personen reagerer på informasjon, bilder, samtaler og ulike alternativer, kan tjenesteyteren få innsikt i hva som er viktig for vedkommende. Denne kunnskapen bør dokumenteres og deles slik at beslutninger og tjenester i størst mulig grad samsvarer med personens ønsker og verdier.
Slik ser det ut i praksis
Kaspar tenker at det å snorkle kanskje kan møte Emmas ønske, men før han presenterer ideen vil han gjerne forstå hva som er det viktigste for Emma. Hun vil dykke, men hva ønsker hun å se og oppleve?
I utforsking av personers ønsker og preferanser blir skreddersydde verktøy viktig, og i dialogene om hva som er viktig for Emma blir bruk av bilder sentralt. Kaspar hører og observerer hvordan Emma reagerer når de ser på de ulike bildene. I samtalene om sjø, fisker, tang og koraller og ved bruk av spørsmålet; «Hva er viktig for deg?» blir det tydelig for Kaspar at Emma ikke er opptatt av om det er dypt vann, ei heller om hun har utstyr. Hun vil bare være i sjøen og se levende fisker, tang, krabber og skjell.
Vilje og preferanse
Vilje kan forstås som en manifestasjon av en persons rimelig stabile og sammenhengende personlige tro, verdier, forpliktelser og oppfatninger av hva som er godt for meg (Szmukler, 2019, s. 38)
Preferanser, på den annen side, har mer preg av et ønske eller en tilbøyelighet (Szmukler,2019), altså det personen foretrekker framfor noe annet akkurat nå.
Spørsmål du kan stille deg for å sikre at du forstår og anerkjenner personens vilje og preferanser om beslutningen
1. Hva er viktigst for personen når denne beslutningen skal tas?
2. Bruke spørsmålet: Hva er viktig for deg?
3. Hva ser det ut som om personen har mest lyst til? Hvordan ser jeg det? Husk å dokumentere ønskene til personen
Les mer om Trinn 3: Forstå og anerkjenne personens vilje og preferanser om beslutningen
Vilje og preferanser stammer fra erfaringer, kunnskap og tilgjengelig informasjon, personlige verdier eller kulturelle normer. De kommuniseres på mange måter - gjennom ord, tegn, gester, uttrykk, atferd, handlinger eller mangel på det (Douglas og Bigby, 2020; Linde, 2022).
Trinn 3 er ikke egentlig et selvstendig trinn, men et resultat og videreføring av prosessen som skjer i Trinn 2. Når tjenesteyteren, sammen med personen, utforsker hva beslutningen handler om, hvilke alternativer en har og hvilke konsekvenser de ulike alternativene kan føre til, vil det personen uttrykker underveis gi tjenesteyteren en forståelse av personens vilje og preferanse. Når det gjelder personen som ønsker å dykke, avdekker utforskningen at det viktigste for henne er å være i sjøen og se på alt som vokser og beveger seg der.
Det personen sier, hvordan personen responderer på informasjon, videoklipp eller bilder, hvilke uttrykk som kommer til syne når tjenesteutøver referer til personens tidligere erfaringer, vil kaste lys over personens verdier og hvilke preferanser personen har knyttet til den aktuelle avgjørelsen. Hvilket av alternativene ser det ut som, høres det ut som, om personen foretrekker? Hva tjenesteyterne ser eller hører, det være seg smil, trekninger i ansiktet, spesielle lyder eller bevegelser som tolkes som at personen er tilfreds, men også det motsatte, er helt sentralt å dokumentere. Dersom informasjonen deles med hele tjenesteutøvermiljøet kan det bidra til tjenester som mest mulig er i tråd med personens vilje og preferanse.
Stort sett er det sammenheng mellom en persons vilje og preferanser, men dersom det oppstår motstrid mellom en persons vilje og preferanser, er det vanskelig for tjenesteutøverne å vite hva de skal legge mest vekt på i beslutningsstøtteprosessen. Av denne grunn er det sentralt å bruke tid på beslutningsstøtteprosesser, da spesielt komplekse beslutninger som vil være av stor betydning i personens liv. En måte å gjøre dette på er å relatere alternativene til personens tidligere erfaringer. I hvilke situasjoner gir personen uttrykk for glede og tilfredshet? Björnsdóttir et. al. (2015) beskriver hvordan tjenesteytere hadde observert en beboer uten verbalt språk. De har oppdaget at når han er på vakre steder med fosser eller fjell blir han stående helt stille og bare se. Tjenesteutøverne tolker uttrykket dithen at han nyter opplevelsen, og tar han derfor med til vestkysten om sommeren.
Avhengig av personens kognitive svikt kan det være nødvendig å trekke inn andre i denne prosessen. Når det gjelder personer med dyp og alvorlig utviklingshemming vil pårørende eller personer som kjenner vedkommende godt være helt sentrale samarbeidspartnere.
Dersom det ikke er nødvendig å justere beslutningen vil beslutningsstøtteprosessen bare omfatte disse tre trinnene før en går videre til trinn 7, iverksette beslutningen.