Rammeverket for beslutningsstøtte er opprinnelig utviklet av Jacinta Douglas og Christine Bigby (Douglas & Bigby, 2020), og er senere oversatt og tilpasset norske forhold av Sølvi Linde i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og Senter for omsorgsforskning Vest (SOFV) (Linde, 2022). Tilpasningen er gjennomført gjennom et praksisnært utviklingsarbeid.

Tilpasningen bygger på en metodisk tilnærming der forskning og praksis er tett integrert. Rammeverket er prøvd ut i kommunale tjenester av ansatte som arbeider med personer med utviklingshemming. Erfaringene fra utprøvingen er samlet inn gjennom flere datakilder, blant annet erfaringsutvekslinger, observasjoner i samlinger og fokusgruppeintervjuer med ansatte. Dette har gitt innsikt i hvordan rammeverket fungerer i praksis, hvilke utfordringer som oppstår, og hvilke tilpasninger som er nødvendige for å sikre god beslutningsstøtte i en norsk kontekst.

Arbeidet har hatt preg av en utviklingsprosess, der erfaringer fra praksis fortløpende har blitt brukt til å justere og videreutvikle både rammeverket og tilhørende støttemateriell. På denne måten er modellen utviklet gjennom en vekselvirkning mellom utprøving, refleksjon og forbedring.

Metoden kjennetegnes også av brukermedvirkning. Ansatte har bidratt med sine erfaringer fra tjenesteutøvelse, og personer med utviklingshemming og deres perspektiver har vært en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Dette har bidratt til å sikre at rammeverket er relevant, anvendbart og tilpasset faktiske behov i tjenestene.

Resultatet er et kunnskapsbasert og praksisforankret rammeverk som kombinerer:

• forskningsbasert kunnskap
• erfaringer fra praksisfeltet
• innsikt fra brukere og tjenesteytere

Dette gir et solid grunnlag for å støtte selvbestemmelse i kommunale helse- og omsorgstjenester (Douglas & Bigby, 2020; Linde, 2022).