Hverdagsbeslutninger dreier seg gjerne om mat, klær, deltagelser i aktiviteter eller hvem en vil være sammen med. Dette er beslutninger personen har lang erfaring med og hvor de fleste tydelig viser sine preferanser. Andre beslutninger, som valg av en ny aktivitet, kan kreve at tjenesteutøveren undersøker hvordan informasjon best kan tilrettelegges for denne personen.

Hva skal til for at personen forstår? Tjenesteyter må bruke kunnskapen han har om personen og eventuelt søke råd hos andre som kjenner personen, for å tilrettelegge kommunikasjonen best mulig.

Gjennom tilrettelagt informasjon, bilder, videoklipp eller referanser til tidligere erfaringer kan personen få forståelse av hva som er alternativene og konsekvensene.

For en som ønsker å lære å dykke vil tjenesteyteren blant annet måtte hjelpe personen til å forstå at hun må bestå dykkerkurs, gjennomgå medisinske undersøkelser og ha penger til å kjøpe utstyr.

Hva eller hvem kan bli berørt av beslutningen? Dersom personen ønsker å delta på en spesifikk aktivitet må kanskje andre aktiviteter som personen liker måtte vike. Tjenesteyterne må forsøke å få klarhet i hva som er viktigst for den det gjelder. «Hva er viktig for deg?» er et godt spørsmål i slike situasjoner. Om svaret er det samme over tid må tjenesteyteren ha tillit til at det er denne aktiviteten personen foretrekker. Om personen trenger følge må bistanden kanskje fattes som en del av et vedtak, og dersom aktiviteten er kostnads krevende må muligens verge tas med i diskusjonen. Gjennom samtaler og utprøving må alternativer og konsekvenser avveies og sammen kan en finne ut hva personen ønsker å bruke tiden på og hva som er mulig på bakgrunn av ressurser.

Store beslutninger, som for eksempel å flytte i egen bolig, innebærer gjerne at mange mindre beslutninger må tas. Hva er viktig for personen; nærhet til familie, venner eller nærhet til transport eller arbeidssted? Hvilke former for bistand har personen behov for? Legger dette begrensninger på hvilke alternativer som er mulige? Noen beslutninger vil ha større betydning for en persons liv enn andre beslutninger. Å identifisere og beskrive beslutningen gir innsikt i omfanget, hvor mye avgjørelsen vil påvirke personens liv og hvor god tid en har til å gjennomføre beslutningsstøtteprosessen (Linde, 2022).

Både store og små beslutninger må dokumenteres. Dokumentasjonen vil tydeliggjøre personens vilje og preferanse i spesifikke beslutninger, og ikke minst, gi informasjon til andre om hva som er viktig for personen. Dokumentasjonen vil også tydeliggjøre hvilke kommunikasjonsformer personen foretrekker og hvilke verktøy som kan benyttes for å optimalisere personens forståelse. Slik informasjon vil være nyttig også i andre beslutnings støtteprosesser.

Å identifisere en beslutning bidrar til innsnevring og klargjøring. Hva handler beslutningen om? Ofte er det enkelt å forstå hva personen vil, mens det andre ganger kan være vanskeligere. Tjenesteytere må da utforske, sammen med personen, hva dette kan handle om.

Noen ganger kan det tilsynelatende være tydelig; som da personen gang på gang gjentok at han ville til Syden, men som på tjenesteyterens spørsmål om hva han likte så godt i Syden, svarte han; frokost på hotellet. Når det ble klart at hans vilje og preferanse var å spise frokost på hotell ble det mye enklere og mindre kostbart å støtte beslutningen. På samme måte kan det i eksempelet med hun som vil dykke være positivt og konstruktivt å utforske hva hun ser for seg. Hva er det ved dykking hun tenker kan gi glede og nye opplevelser? Er det viktigste å være på dypt vann med fullt dykkerutstyr, eller er det viktigste å kunne se det som vokser på havbunnen, se fisker og krabber som beveger seg? Svarene på slike spørsmål definerer hva som må besluttes, men kan også avdekke muligheter og gi andre alternativer enn det en først så for seg.

Noen ganger kan det være vanskelig for personen selv å vite hva en vil. Vil personen egentlig slutte på dagsenteret, eller er det et ønske om færre og kortere arbeidsdager? I en slik sammenhengen må kanskje tjenesteutøverne, sammen med personen, prøve ut ulike løsninger før de finner ut hva som passer personen best.

Når beslutningen er identifisert, er det enklere å se hvilke alternativer en har og med det hvilke konsekvenser de ulike valgene kan medføre. Det kan synliggjøre spesifikke utfordringer, hvilke kompetanser som må trekkes inn, hvilke spenninger det er mellom de involverte og eventuelle risikoer som kan oppstå.