Forpliktelse innebærer at tjenesteyteren arbeider for å realisere personens vilje og preferanse så langt det er mulig. Arbeidet kjennetegnes av at tjenesteutøveren har positive forventninger til personens deltagelse i beslutningsprosessen og respekterer personens valg (Linde, 2022). Det betyr ikke nødvendigvis at personens valg blir helt slik han eller hun hadde sett det for seg. Justering på bakgrunn av ressurser og tjeneste yternes risikovurderinger kan være nødvendig, men resultatet må være i råd med personens vilje og preferanser.

Et eksempel kan være badeglade Emma som vi følger som et eksempel gjennom denne veilederen. Hun drømmer om å dykke blant fiskene i havet. Utfordringene er at hun ikke er helt trygg i vann, hun har epilepsi og vansker med å vurdere farer. Hennes pårørende er engstelige og vil ikke høre snakk om at datteren skal dykke. Det hadde vært så lett å bare si nei!

Men forpliktelse til å støtte personens vilje og preferanse innebærer at de ansatte skal arbeide mot et mål som kan realisere drømmen, samtidig som de sørger for at tjenestene de utøver er faglig forsvarlige.

Rammeverket er utviklet for situasjoner der beslutninger må tas av ulike årsaker, eller der personen gir uttrykk for å ville noe, eller å unngå noe. Forpliktelsen ligger i å arbeide aktivt for å få klarhet i hva personen vil. Det kan være nyttig å stille seg selv noen spørsmål: Er jeg oppriktig nysgjerrig på hva personen gir uttrykk for? Gjør jeg en reell vurdering av hvilke muligheter vi har til å oppfylle ønsket? Bidrar jeg til at personen deltar og medvirker i prosessen?

Dersom det ikke foreligger fare for vesentlig skade på kort eller lang sikt, vil retten til selvbestemmelse inne bære at tjenesteytere er forpliktet til å la personens vilje og preferanse veie tyngst og støtte personen slik at beslutningen kan gjennomføres.

Tjenesteytere skal arbeide for at personer med utviklingshemming selv bestemmer i eget liv, men tjenesteytere har også en plikt til å påse at det arbeidet de gjør er faglig forsvarlig. De plikter å gjøre risikovurderinger.

Dersom tjenesteytere vurderer beslutningen til å kunne medføre vesentlig skade på kort eller lang sikt vil det være faglig uforsvarlig å støtte personens valg. I så fall må tjenesteytere, på vennlige og respektfulle måter, aktivt arbeide for å motivere personen til å velge noe annet. Å aktivt motivere personen til å velge noe annet enn det personen gir uttrykk for kan være viktig og riktig, men det er ikke beslutningsstøtte.