Prinsipp 2: Refleksjon og revurdering
Refleksjon og revurdering handler om å være bevisst egen rolle og påvirkning i prosessen, og kontinuerlig vurdere om støtten som gis faktisk bidrar til selvbestemmelse.
Klikk her for å lese mer
Tjenesteytere som arbeider med beslutningsprosesser må ha et våkent blikk på egne holdninger og handlinger. Idealet er beslutningsprosesser der alternativene legges fram, og konsekvenser belyses, på en mest mulig nøytral måte. Det forutsetter at tjenesteytere aktivt reflekterer over sine egne verdier, sin egen innsats i avgjørelsen og potensialet til å påvirke personen som skal støttes. Det er nyttig å vurdere om det er beslutningsstøtte vi driver med, eller om vi aktivt forsøker å styre personen i den retningen vi synes er best. Dette er krevende og en kan bevisst eller ubevisst la være å gjøre denne refleksjonen. Å anvende systematisk etisk refleksjon regelmessig i en personalgruppe vil kunne utvikle en høyere grad av bevissthet om egne holdninger.
Tjenesteytere må være spesielt oppmerksom på personer eller faser i prosessen som er sårbare for partisk eller verdibasert støtte (Linde, 2022). Dersom det oppstår dilemma mellom verdier som for eksempel selv bestemmelse og helse, eller det synes nødvendig å justere beslutningen for å ivareta en faglig forsvarlig tjeneste, kan det være nyttig for tjenesteyterne å søke støtte. Det kan innebære å etterspørre veiledning fra kollegaer og fagpersoner eller å søke råd hos pårørende. For de ansatte som arbeider med personen som ønsker å dykke ville det være uforsvarlig å ikke kartlegge hvor ofte hun har anfall og hva som kan utløse disse, rådføre seg med fastlegen og få klarhet i hvor godt medisinene virker. Fastlegens anbefalinger må tas med inn i diskusjonen med pårørende. Ansatte er forpliktet til å la personens vilje og preferanse veie tyngst, det innebærer at de skal tilrettelegge for at drømmen om å være i sjøen og å se fiskene derfra kan realiseres, men det er samtidig viktig å trygge pårørende og å hindre vesentlig helseskade.
Ifølge Douglas og Bigby (2020) skal beslutningsstøtteprosesser være gjennomsiktige. Hvilke observasjoner, erfaringer og kunnskap som er lagt til grunn, hvem en har søkt råd hos og hvilke innspill som er vektlagt i vurderingen, bør derfor dokumenteres.
Spørsmål du kan stille deg for å sikre refleksjon og revurdering
1. Er det beslutningsstøtte vi driver med, eller noe annet?
2. Hvordan påvirker jeg personen gjennom prosessen?
3. Forsøker jeg å styre personen i den retningen jeg synes er best, uten å ta hensyn til personens egne ønsker?