Trinn 4: Ta hensyn til begrensninger og justere beslutningen
Tjenesteytere skal støtte personens vilje og preferanser så langt det er mulig, samtidig som beslutninger må være gjennomførbare og ta hensyn til ressurser, tilgjengelig støtte og sikkerhet. Noen valg kan ikke gjennomføres dersom risikoen for vesentlig skade er for stor eller dersom det krever tvang uten lovhjemmel. Målet er derfor å finne trygge og tilpassede løsninger som ivaretar personens ønsker så langt det lar seg gjøre.
Slik ser det ut i praksis
Ofte er det ikke mulig å få akkurat det en ønsker seg, men kanskje en kan få til noe som ligger tett opptil. Kaspar vet at han er plikter å yte forsvarlige tjenester, at han må ta hensyn til Emma sine begrensinger og de rammene omgivelsene setter. Han må vurdere risikoen som ligger i å ha Emma med seg i fjæren, men han er også forpliktet til å støtte Emmas selvbestemmelse.
Kaspar forteller og viser bilder av personer som snorkler i fjæren. Emma blir glad og sier at dette vil hun prøve. Sammen har Kaspar og Emma funnet et alternativ som møter Emma sine ønsker og preferanser, spørsmålet er om det er mulig å gjennomføre? På dette tidspunktet, om ikke før, bør Kaspar ha snakket med de andre ansatte og ledelsen om de er villige til å støtte en slik beslutning.
Emma lurer på om hun må gå på vanskelige kurs, om det koster mye penger og hva som kan skje om hun får epileptiske anfall. Kaspar sier Emma må lære å snorkle, men at hun ikke trenger å gå på kurs. Å snorkle er noe Kaspar kan lære Emma. Han sier det kan være lurt å snakke med fastlegen om epilepsien, og med foreldrene, som også er verger, om økonomien. Emma og Kaspar må også snakke om det å snorkle er noe foreldrene vil støtte. Kaspar vet at samtalen med foreldrene er viktig, dersom de motarbeider Emma sitt ønske om å snorkle kan det bli vanskelig for Emma å holde på drømmen, men også å få ledelsen og de andre ansatte med på å gjennomføre beslutningen.
Spørsmål du kan stille når du tar hensyn til begrensninger og eventuelle justeringer av beslutningen
1. Er det mulig å gjennomføre beslutningen?
2. Hvilke verdier står på spill?
3. Vurdere personens ønsker opp mot risiko og forsvarlighet?
4. Kan vi likevel få til noe som ligger tett opptil det personen ønsker?
5. Hvordan stemmer denne beslutningen med personens drømmer og ønsker for fremtiden?
Les mer om Trinn 4: Ta hensyn til begrensninger og justere beslutningen
De foregående prosessene har gitt tjenesteyterne kunnskap om hvilke alternativer personen fore trekker, men beslutningen må være gjennomførbar. Tjenesteutøverne er forpliktet til å støtte personens vilje og preferanser så langt det er mulig. Samtidig vet vi at ikke alt lar seg gjennomføre, det gjelder oss alle. Enhver beslutning må ta hensyn til ressurser som tid og penger. For personer som har behov for bistand vil beslutningen også måtte ta hensyn til tilgjengelig personal (Linde, 2022).
Noen beslutninger kan ikke støttes fordi risikoen for vesentlig skade på personen selv eller andre blir for stor. Samtidig vil det å hindre en person i å gjøre det hen, eller tvinge noen til å gjøre noe personen ikke vil, bare kunne gjøres med hjemmel i lov. En slik lovhjemmel kan være Pasient– og brukerrettighetsloven Kap.4A om helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen, eller Helse– og omsorgstjenesteloven kap. 9 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Tjenesteyterne må vurdere hvilke hensyn som står på spill, om det er fare for vesentlig skade eller om det er andre forhold som begrenser personens vilje og preferanse.
Andre beslutninger kan og bør støttes til tross for risiko. Med små eller store justeringer, kan slike beslutninger til en viss grad oppfylle drømmen. Kanskje ikke helt slik personen først hadde sett det for seg, men det kan føre til noe personen blir fornøyd med. Det sentrale under dette trinnet er, til tross for behovet for justering, å komme så nært personens vilje og preferanse som mulig.
For personen som ønsket å dykke vil det å ta dykker sertifikat være for utfordrende, både på grunn av kognitive begrensinger, men også fordi det å få et epileptisk anfall når hun er på dypt vann innebærer stor fare for liv og helse. Men det finnes andre løsninger. Sammen med foreldrene og ansatte prøver personen ut snorkel og dykkermaske. Så lenge det ikke er særlig dyp sjø, og noen som har livredningskurs er sammen med henne, kan det gjennomføres, og hun kan glede seg over å være i vann og se det som lever der.
Lakmustesten er om man kan svare ja på spørsmålet: Harmonerer beslutningen med personens drømmer og ønsker for fremtiden? En ansatt i parkvesenet ønsket seg motorsag, noe som sikkerhetsmessig ville være uansvarlig, men fikk en lett batteridrevet sag med diverse sikkerhetsforanstaltninger han kunne og ville bruke. Sagen han fikk gjorde jobben, den kuttet greiner og den hadde lyd. En annen som på grunn av sin kognitive svikt ikke fikk ta førerkort, kunne være sidemann på en lastebil eller mekke på biler i garasjen en gang i uken. Det er kanskje ikke mulig å ha kjæledyr i bofellesskapet, men å være frivillig hos dyre beskyttelsen en gang i uken kan gjennomføres. Kanskje det ikke er mulig å tilrettelegge turnus slik at en person bare får hjelp av de ansatte hen foretrekker, men det er mulig noen dager hver uke. Dersom personen opplever at den justerte beslutningen er i tråd med egen vilje og preferanse kan vi gå direkte til Trinn 7 og iverksette beslutningen.