Alle prosjekter

Tema

Tips en venn
Send til e-post:
Fra e-post:
Melding:

Urininkontinens – fører økt kunnskap blant ansatte på sykehjem til endret praksis?

Publisert 28. februar 2017 | Oppdatert 10. mars 2020

Et avdelingsbasert undervisningsprogram som skal lede fram til en bedret praksis med hensyn til utredning, pleie og behandling av pasienter på sykehjem som har urininkontinens.

Prosjektleder: Signe Nyrønning Søbstad
ProsjektlederX: ...
Tema: Forskning
Fylke: Sør-Trøndelag
Status: Avsluttet
Periode: 2003 -2006
Ferdig: 2008

Samarbeidspartnere

  • Høgskolen i Sør – Trøndelag avdeling for sykepleieutdanning
  • Utviklingssenter for sykehjem i Sør- Trøndelag

Bakgrunn for prosjektet

Urininkontinens (UI) er et problem som øker i omfang med alderen, spesielt blant kvinner over 70 år. Omkring 20 – 40 % hjemmeboende eldre kvinner har noen grad av UI. Forekomst av UI blant eldre menn øker også med stigende alder og på sykehjem er det dokumentert en forekomst av UI blant pasienter på over 80 %. Helsepersonell møter ofte personer med urininkontinens. Både på sykehjem og i hjemmesykepleien er pasientene ofte avhengige av hjelp for å holde seg ”tørre”. I studier er det kommet fram at pasientene klandrer pleiepersonalet for å la dem vente for lenge med å få hjelp til å komme seg på toalettet. Pasientene savner at personalet er mer aktiv i forhold til å gi dem opplysning og veiledning i forbindelse med urininkontinens. Pasientene tar sjelden opp sine problemer med sykepleierne siden de anser dette som en legeoppgave. De gir også uttrykk for at de har liten tro på at de kan bli bedre. Dette kan illustrere hvordan pasienter kan oppleve helsepersonalets holdninger, og disse holdningene kan påvirke kvaliteten på den pleie og omsorg som blir gitt. Det er viktig å avdekke holdninger, og i det arbeidet er det nødvendig å inkludere både kunnskap, følelser og atfred hos dem som yter omsorg.

Hensikt og mål

Målet med denne studien var både å bedre og evaluere om et avdelingsbasert undervisningssprogram hadde effekt på pasientenes inkontinensproblem og om ansattes tilnærming til problemet endret seg etter at de hadde deltatt i undervisningsprogrammet. Øke ansattes kunnskaper og ferdigheter til å bedømme og behandle pasienters inkontinensproblem.

Tiltak

45 minutters undervisning annenhver uke i 3 måneder. Undervisningen inneholdt: Anatomi/fysiologi, forekomst/årsak, utredning, behandling, hjelpemidler, intermitterende kateterisering, og livskvalitet/holdninger. Praktisk opplæring i bruk av Bladderscanner – resturinmåling, Bruk av bleieveiemåling og miksjonstest. Tilbud om hospitering ved Urologisk-gynekologisk poliklinikk St. Olavs Hospital.

Resultater

Resultater: Det ble gjort registreringer før og etter avsluttet undervisningsperiode. Det ble gjort statistiske beregninger for å beregne forskjeller før og etter undervisningsprogrammet. Skiftfrekvens forble stabil. Bleievolumet ble redusert, dvs. at det var mindre urin i bleiene som var statistisk signifikant. Pasientene lå mindre med våte bleier, ble fulgt oftere på toalettet og de hadde mindre lekkasjer. Pasientene var skrøpelige eldre med mange diagnoser hvor vi kan gå ut ifra at den medisinske tilstand ble verre under prosjektperioden, vi fant likevel positive endringer med tanke på deres inkontinensproblem.