Prosjekter

Prosjektet har som intensjon å bringe kunnskap om beslutningsstøtte til kommunalt ansatte i helse – og omsorgstjenester som arbeider med personer med utviklingshemming. Intensjonen er også å samle data om de ansattes opplevelser og erfaringer med å gi beslutningsstøtte.

Hvordan kan ulike enheter i kommunehelsetjenesten organisere tverr-faglig/-etatlig simulering med utgangspunkt i egne kompetansebehov?

Digitaliseringsprosjektet som har gått over to skoleår i samarbeid med elever fra media og kommunikasjon ved Samisk videregående skole i Karasjok.

Tilbakemeldinger fra kommunene er at de har behov for å få en instruktører/fasilitator-veileder og et kontaktpunkt for veiledning og spørsmål rundt KlinObsKommune. 

Informasjon kommer snart

Kunnskap om kvalitetsforbedring er nødvendig for å utvikle og forbedre tjenestene slik at pasient, bruker og pårørende til enhver tid mottar den beste tilgjengelig diagnostikk, behandling og oppfølgning (fra "I trygge hender 24-7"). Men hvordan kan vi bidra til at både medarbeidere, ressurspersoner og ledere har nødvendig kunnskap?

Miniutstilling er små tematiske utstillinger for personer med demens på dagaktivitet, dagsenter og sykehjem i Oslo. Miniutstillingene er laget av ulike museer. Samarbeidspartnere i prosjektet og videreføringsprosjektet er Oslomuseet, Teknisk Museum, Jødisk Museum, Oslo skolemuseum, Jernbanemuseet, Forsvarsmuseet, Nasjonalforeningen Oslo demensforening, Sykehjemsetaten og Senter for fagutvikling og forskning/USHT, Oslo kommune. Prosjektet er finansiert med midler fra Damstiftelsen, Kulturrådet og Den Kulturelle Spaserstokken i Oslo kommune.

I dette prosjektet oversetter vi et engelsk kartleggingsverktøy The Adult Social Care Outcomes Toolkit, (ASCOT) og tester dette ut i en norsk kontekst. Verktøyet måler betydningen av omsorgstjenestene som ytes for livskvaliteten til tjenestemottakerne og kan benyttes på tvers av tjenesteområder som hjemmetjeneste, omsorgsbolig og sykehjem. Tjenesterelatert livskvalitet måles gjennom åtte domener som dekker behov som mat, sikkerhet, aktivitet, sosial deltagelse og verdighet. USHT Viken (Akershus) rekrutterer omkring 165 deltakere til prosjektet.

Kommuner som deltar i «Gode demensforløp i kommunene» jobber på ulike måter med å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.

Prosjektet med midler fra tiltakspakken for eldre ble forlenget ut 2022, og er nå avsluttet.

5. desember 2022 ble Frivillighetshåndbok for sykehjem og aktivitetstilbud, som er utviklet i samarbeid med Verdighetssenteret! I 2023 arbeides det med Frivillighetshåndbok for samarbeid mellom hjemmetjenesten og frivilligheten.

Trenger vi å snakke om det (TVÅS)? er et praksisnært kurs om seksualitet og seksuell helse for helse -og sosialfaglig personell. Kurset har særlig fokus på hvordan sykdom, fysisk og psykisk, og ulike funksjonshemminger påvirker den seksuelle helsa.

Informasjonsfilmen er delt inn i to kortfilmer. Den første informasjonsfilmen handler om hva trygghetsstandard i sykehjem er, oppbygning og bakgrunn for utvikling. Den andre informasjonsfilmen handler om hvordan trygghetsstandard i sykehjem kan brukes i praksis og hvordan måle effekten av lokale forbedringstiltak.

Informasjonsfilmen er delt inn i to kortfilmer. Den første informasjonsfilmen handler om hva trygghetsstandard i sykehjem er, oppbygning og bakgrunn for utvikling. Den andre informasjonsfilmen handler om hvordan trygghetsstandard i sykehjem kan brukes i praksis og hvordan måle effekten av lokale forbedringstiltak.

Prosjektet er med på å skape en felles arena for læringsutbytte og kunnskapsformidling på tvers av kommuner og helseforetak. Arbeidet er også knyttet til Demensplanen 2025. Demens er en sykdom som øker i takt med en aldrende befolkning, og det blir viktig i tiden som kommer å være bedre rustet til å møte utfordringene.

Støtte og avlaste pårørende med store omsorgsoppgaver gjennom en utvidet og videreutviklet kommunal modell. Denne bygger på tidligere modell utviklet ved USHT Innlandet (Hedmark), beskrevet i håndboka «Frivillige gir avlastning til pårørende med store omsorgsoppgaver» (2019). Prosjektet er i drift i Hamar og det står skrevet om tiltaket på s. 53 i Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan (2020).

USHT-samisk har igangsatt et pilotprosjekt for "Samiske voksne med hørselstap" i Karasjok med oppstart 1. mai. Involverte samisktalende fagpersoner deltar i prosjektet én dag i måneden. Prosjektet varer ut året med muligens forlengelse.

USHT-samisk innledet i 2021 et digitaliseringsprosjekt i samarbeid med elevene på media- og kommunikasjonslinja ved samisk videregående skole i Karasjok og enhetslederne innen helse og omsorg i Karasjok kommune. Prosjektet kom i gang med utgangspunkt i de etiske refleksjonskortene som er utarbeidet ved USHT-samisk i 2011-2012.

Inger Helene A. Eira fortsetter i midlertidig prosjektmedarbeiderstilling.

Byen da jeg var ung - erindringsnøkler til Oslo er en samling av ulike temaer knyttet til Oslo i perioden fra 1940-tallet til 1960-tallet. Samlingen av tematiske opplysninger kan brukes i erindringsarbeid og samtaler med eldre mennesker og personer med demens. Tema arkene fungerer som «nøkler» for å framkalle minner fra barndom, ungdomstid og voksenliv

Systematisk oppfølgning av personer med demens og deres pårørende i kommunene i Helse Fonna området

Ferdighet i etisk refleksjon underveis i helsepersonells arbeid er nødvendig for faglig forsvarlige tjenester. I 2022 var ressurssykepleiere i palliasjon og kreftomsorg målgruppe i prosjektet. De fikk simuleringstrening, individuell oppfølging samt undervisning for deltakernes kolleger. I 2023 skal vi gi opplæring og veiledning til erfarne syke- og vernepleiere. De skal fasilitere simuleringstrening etikkrefleksjon og forhåndssamtale for egne kollegaer.

Systematisk oppfølging av personer med demens og deres pårørende

USHT Viken (Østfold) bidrar med faglig veiledning og støtte til kommuner i Østfold som deltar i nettverket.

Et koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert pasientforløp for yngre personer med demenssykdom i Trøndelag.

Prosjektet skal bidra til at personer med kognitiv svikt/demens og deres pårørende fanges opp og tilbys systematisk oppfølging der de bor, gjennom å etablere og gjennomføre et læringsnettverk for ansatte og ledere i kommunehelsetjenesten.

Prosjektet er Gjøvikregionens satsing på å utvikle en velferdsteknologisk verktøypakke for å gjøre barn og unge med funksjonsnedsettelse i stand til å oppleve høyere grad av mestring og livskvalitet.

USHT Troms har etablert et nettverk for kommunene i tidligere Troms fylke. I nettverket vil vi bistå kommunene med implementeringen av den nye demensplanen, og erfaringsdeling mellom kommunene vil vektlegges. Nettverket vil bestå av både digitale og fysiske samlinger samt webinarer og vil vare ut 2023.

En avansert klinisk sykepleier (AKS) er en sykepleier med breddekompetanse og avansert klinisk observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Gjennom et fagutviklingsprosjekt har vi utforsket hvordan denne kompetansen kan brukes i to bydeler i Oslo kommune.

Prosjektet skal bidra til at personer med kognitiv svikt/demens og deres pårørende fanges opp og tilbys systematisk oppfølging der de bor, gjennom å etablere og gjennomføre et læringsnettverk for ansatte og ledere i kommunehelsetjenesten.

Prosjekt Rett tiltak til rett tid ønsker å se på utviklingen av tjenestene i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten slik at personer med kognitiv svikt/demens og deres pårørende fanges opp og tilbys systematisk oppfølging der de bor.

USHT Viken (Østfold) har initiert prosjektet. Vi vil heve kompetansen i lindrende behandling og omsorg gjennom spredning av ny digital opplæringspakke for helsefagarbeidere og annet helsepersonell til kommunene i Viken (Østfold).

Prosjektet skal bidra til videreutvikling av en VR-applikasjon basert på nasjonalfaglige råd i KlinObsKommune, slik at ansatte i helsetjenesten kan få en skreddersydd løsning for å gjennomføre opplæring og prosedyretrening i en virtuell verden

Pårørendeundersøkelsen IVARETATT? er lansert som et verktøy for kommuner i sitt kvalitetsarbeid om pårørende. Les også om prosjektets arbeid med informasjonssider og filmer for pårørende og temadag om barn og unge som pårørende.

Hjemmeboende, ensomme eldre skal få tilbud om og blir motivert til aktivitet og sosial deltakelse. Koordinering av frivillig innsats er sentralt i prosjektet.

Prosjektet Giella ja servvoštallan som startet opp i februar 2021 hadde som formål å gi et aktivitetstilbud til hjemmeboende eldre som ikke har dagaktivitetstilbud fra den kommunale helsetjenesten.

I Agder har flere aktører samarbeidet om å øke digital kompetanse blant eldre. Satsning på teknologiambassadører, samarbeid med eldrerådene og å skape bibliotekene som møteplass har vært i fokus i prosjektet.

For å øke frekvensen av simulering i praksisfeltet, samt å styrke kvalitet og relevans for sykepleiestudenters praksisstudier, tester vi ut studentdreven simulering. Det vil si at studenter som er i praksis skal fasilitere og gjennomføre simulering sammen med ansatte.

Gjennom prosjektet får ansatte opplæring og øvelser i forhåndssamtaler. Deltakerkommuner får støtte til lokal implementering.

Vi har utarbeidet et digitalt, interaktivt seminar, gjennomført korte repetisjonskurs og arbeidet med en struktur av palliativkontakter og ressurssykepleiere.

Høsten 2018 til våren 2021 koordinerte USHT, Trøndelag, Nord palliasjonsprosjektet "Trygge ansatte, trygge brukere". Den utarbeidede rapporten gir en beskrivelse av innholdet i prosjektet, samt kunnskap tilknyttet palliasjon som fag og prosjekt som arbeidsmetode.

Økt kvalitet på tjenester til personer med utviklingshemming i Oslo og Viken.

Forhåndssamtaler er samtaler med pasienter om framtidig behandling som fremmer god kommunikasjon og samarbeid mellom lege, sykepleier, pasient og pårørende. Målet med prosjektet er å gjøre helsepersonell tryggere på å gjennomføre forhåndssamtaler med bruk av simulering som pedagogisk metode.

USHT samisk har fått innvilget tilskudd til prosjektet Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Prosjektet er et samarbeid med Guovdageainnu suohkan Kautokeino kommune.

USHT Viken (Østfold) drifter, i samarbeid med KS Jobbvinner og Trondheim kommune, et landsomfattende læringsnettverk.

Utviklingssenteret og Kárášjoga gielda Karasjok kommune har i 2019 redigert heftet Omsorg ved livets slutt – åndelig omsorg. Prosjektet ble igangsatt med fokus på å styrke og å gjøre personale trygge på seg selv i samhandling med alvorlig syke pasienter, pasienter i terminal fase og deres pårørende. Målet var også å styrke aktivt bruk av samisk språk og bygge opp større kulturforståelse om tradisjoner omkring døden, skikker og andre identitetsstøttende tiltak.

Personer med psykisk sykdom og personer med demens kan oppleve angst, uro, tilbaketrekning, motsette seg helsehjelp eller ha utagerende adferd. Når medarbeidere innen helse – og omsorg bruker målrettet miljøbehandling kan det bidra til å øke mestringsfølelsen og velvære, samt dempe angst og uro.

USHT Agder (Øst) har jobbet med Living Lab-metodikk innenfor det velferdsteknologiske området. Living Lab er et forskningskonsept. Konseptet er basert på en systematisk tilnærming med brukeren i sentrum som involverer både forsknings- og innovasjonsprosesser. Brukeren skal være en aktiv deltagende aktør, ikke bare som et objekt for forskning, men også som en kilde til nytenking og nyskaping Prosjektet har vært finansiert av Helsedirektoratet.

Arbeidet med Samisk tun ble igangsatt, våren 2002, og ferdigstilt høsten 2003. Bakgrunn for etablering av Samisk tun-Sansehage: Det er en realitet for eldre samer at deres språk, kultur og levemåte er blitt tatt lite hensyn til i hjemmesykepleie og på institusjon. Dette gjelder både innhold av tjenestene, utforming av botilbud og uteaktivitetene. Målet med Sansehagen er: Å legge forholdene til rette for at beboerne i omsorgsboligene, dagsenteret og sykeavdelingen skal ha muligheter til å delta i aktiviteter med forankring i samisk tradisjon og kultur. Å skape arena for møtet mellom generasjoner, hvor barn fra barnehager, grunnskolen og eldre i kommunen kan møte i felles aktiviteter for å øke livskvalitet og trivsel for eldre på institusjonen og øke barn og unges kunnskap om samiske tradisjoner og kultur.

Samiske pasienter bosatt over hele landet har rett til en språklig og kulturelt tilrettelagt helsetjeneste, men møter ofte en helsetjeneste med liten kunnskap om samisk språk og kultur, der muligheten til å bruke eget språk er liten. Dette gir dårligere kvalitet på tjenesten og øker faren for feil behandling. Kunnskapen om hvilke rettigheter samiske pasienter har i Norge er ofte mangelfull. Denne kunnskapen er verken en allmenn lærdom på utdanningsinstitusjoner eller blant dem som skal forvalte samiske pasienters interesser og behov. Helse- og omsorgspersoner har informasjons- og veiledningsplikt overfor alle pasienter, og de har også ansvar for å vurdere behovet for tolk og eventuelt bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner.