Kompetanseutvikling

Hvordan møte samiske pasienter med hørselstap i helsesektoren – ivaretatt eller ignorert?

Du finner den på Spotify og Apple podcasts.

I 2015 inngikk Utviklingssenteret i Vestfold et samarbeid med Norsk sykepleieforbund et samarbeidsprosjekt om å utvikle nasjonale veiledende planer for kommunehelsetjenesten. Det ble da laget 14 veiledende planer basert på innsatsområder fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Planene som ble laget ble integrert i EPJ systemer Cosdoc som en tilleggsmodul.

Trygghetsstandard i sykehjem er et digitalt verktøy som skal støtte sykehjemsledere i organisering, og systematisk oppfølging av kvalitetsforbedringsarbeidet.

Hvordan kan ulike enheter i kommunehelsetjenesten organisere tverr-faglig/-etatlig simulering med utgangspunkt i egne kompetansebehov?

Tilbakemeldinger fra kommunene er at de har behov for å få en instruktører/fasilitator-veileder og et kontaktpunkt for veiledning og spørsmål rundt KlinObsKommune. 

Kunnskap om kvalitetsforbedring er nødvendig for å utvikle og forbedre tjenestene slik at pasient, bruker og pårørende til enhver tid mottar den beste tilgjengelig diagnostikk, behandling og oppfølgning (fra "I trygge hender 24-7"). Men hvordan kan vi bidra til at både medarbeidere, ressurspersoner og ledere har nødvendig kunnskap?

Trenger vi å snakke om det (TVÅS)? er et praksisnært kurs om seksualitet og seksuell helse for helse -og sosialfaglig personell. Kurset har særlig fokus på hvordan sykdom, fysisk og psykisk, og ulike funksjonshemminger påvirker den seksuelle helsa.

Informasjonsfilmen er delt inn i to kortfilmer. Den første informasjonsfilmen handler om hva trygghetsstandard i sykehjem er, oppbygning og bakgrunn for utvikling. Den andre informasjonsfilmen handler om hvordan trygghetsstandard i sykehjem kan brukes i praksis og hvordan måle effekten av lokale forbedringstiltak.

Informasjonsfilmen er delt inn i to kortfilmer. Den første informasjonsfilmen handler om hva trygghetsstandard i sykehjem er, oppbygning og bakgrunn for utvikling. Den andre informasjonsfilmen handler om hvordan trygghetsstandard i sykehjem kan brukes i praksis og hvordan måle effekten av lokale forbedringstiltak.

USHT-samisk har igangsatt et pilotprosjekt for "Samiske voksne med hørselstap" i Karasjok med oppstart 1. mai. Involverte samisktalende fagpersoner deltar i prosjektet én dag i måneden. Prosjektet varer ut året med muligens forlengelse.

Inger Helene A. Eira fortsetter i midlertidig prosjektmedarbeiderstilling.

I en tid hvor helsesektoren står ovenfor store utfordringer med mangel på helsepersonell og ressurser, er VR en av morgendagens løsninger. Effektive opplæringsmetoder og læringsverktøy plassert ute i tjenestene vil raskt sikre at ansatte i helsetjenesten har grunnleggende kompetanse. Virtual Reality (VR) er et effektivt læringsverktøy som hever kompetansen i helsesektoren. Kompetente medarbeidere øker pasientsikkerheten, noe som igjen er avgjørende for å sikre forsvarlig drift.

For å øke frekvensen av simulering i praksisfeltet, samt å styrke kvalitet og relevans for sykepleiestudenters praksisstudier, tester vi ut studentdreven simulering. Det vil si at studenter som er i praksis skal fasilitere og gjennomføre simulering sammen med ansatte.

Gjennom prosjektet får ansatte opplæring og øvelser i forhåndssamtaler. Deltakerkommuner får støtte til lokal implementering.

Økt kvalitet på tjenester til personer med utviklingshemming i Oslo og Viken.

Forhåndssamtaler er samtaler med pasienter om framtidig behandling som fremmer god kommunikasjon og samarbeid mellom lege, sykepleier, pasient og pårørende. Målet med prosjektet er å gjøre helsepersonell tryggere på å gjennomføre forhåndssamtaler med bruk av simulering som pedagogisk metode.

USHT Viken (Østfold) drifter, i samarbeid med KS Jobbvinner og Trondheim kommune, et landsomfattende læringsnettverk.

Personer med psykisk sykdom og personer med demens kan oppleve angst, uro, tilbaketrekning, motsette seg helsehjelp eller ha utagerende adferd. Når medarbeidere innen helse – og omsorg bruker målrettet miljøbehandling kan det bidra til å øke mestringsfølelsen og velvære, samt dempe angst og uro.

Samiske pasienter bosatt over hele landet har rett til en språklig og kulturelt tilrettelagt helsetjeneste, men møter ofte en helsetjeneste med liten kunnskap om samisk språk og kultur, der muligheten til å bruke eget språk er liten. Dette gir dårligere kvalitet på tjenesten og øker faren for feil behandling. Kunnskapen om hvilke rettigheter samiske pasienter har i Norge er ofte mangelfull. Denne kunnskapen er verken en allmenn lærdom på utdanningsinstitusjoner eller blant dem som skal forvalte samiske pasienters interesser og behov. Helse- og omsorgspersoner har informasjons- og veiledningsplikt overfor alle pasienter, og de har også ansvar for å vurdere behovet for tolk og eventuelt bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner.