Prosjekter

Avstandsoppfølging er teknologi som gjør at pasient og bruker kan følges opp hjemme av helse og omsorgstjenesten. Etter avtale skal bruker gjennomføre målinger og svare på enkle spørsmål om helsetilstanden via nettbrett/telefon. Medisinsk avstandsoppfølging ble enda mer aktualisert under Covid-19 pandemien, og USHT i Møre og Romsdal er involvert og følger med på ulike prosjekt.

USHT Telemark startet høsten 2020 opp med prosjektet «VR-teknologi i opplæring for ansatte i sykehjem og hjemmetjenester». Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, og er et delprosjekt av hovedprosjektet «Med andre briller» som ledes av USHT Vestfold. Prosjektets hovedfokus har vært å utvikle og utprøve et opplæringsprogram med bruk av VR- teknologi (Virtuell virkelighet) med mål om å forebygge og legge til rette for felles refleksjon for ansatte knyttet til vold og trusler i arbeidshverdagen. Prosjektets visjon er "trygg på jobb".

Forebyggende treningsgrupper for eldre er etablert i noen kommuner. Dette konseptet bygger på at frivillige leder disse treningsgruppene, tett fulgt opp av fysioterapeuter.

USHT Rogaland har sammen med forskningsavdelingen på Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Rogaland og UiS v/NettOp utviklet en informativ film som skal bidra til å øke kunnskap om oral helse hos sykehjemspasienter. Filmen henvender seg til helsepersonell, og vektlegger forskningsbaserte tiltak som kan brukes når man utfører munnstell til personer med demens.

Vi håper at E-læringen for ressurspersoner og deres ledere vil bidra til godt felles samarbeid om kompetanseutvikling, og til at fagpersonene får ekstra kompetanse i forbedringsarbeid og kompetanseutvikling med enkle verktøy. Vi håper det vil bidra til å lære for å lære videre og få mulighet til å utvikle seg og oppleve mestring. E-læringen ligger fritt tilgjengelig på KS Læring og på Kompetansebroen.

Spredningsprosjektet i Velferdsteknologi på Nedre Romerike, som har pågått siden 2017, er et samarbeid mellom 3 kommuner. Kommunene i samarbeidet skal implementere trygghets- og mestringsteknologi på sykehjem, i hjemmebaserte tjenester og i bo- og omsorgstjenesten. Utviklingssenteret er prosjektkoordinator fra september 2020.

God dokumentasjonspraksis er et nødvendig grunnlag for god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Opplæring og kunnskap om dokumentasjon av helsehjelp handler ikke bare om fagsystem. Det handler vel så mye om å forstå hvorfor vi dokumenterer, om informasjonsformidling og kommunikasjon, og om hvordan dokumentasjon og kvalitet/pasientsikkerhet henger sammen. 

Det er utviklet en studieplan til høyere yrkesfaglig utdanning innen observasjons- og vurderingskompetanse ved Fagskolen i Viken.

Prosjektet skulle undersøke om en felles digital samhandlingsplattform kunne være et nyttig tilskudd til eksisterende tiltak for kompetansedeling og informasjonsutveksling.  Kompetansebroen ble valgt av Helsefellesskapet i 2023.

Pilotprosjektet har testet ut om bruk av individuelt tilpassede munn- og tannpleiebokser satt i system, kunne være et virkemiddel for bedre oral helse hos eldre på sykehjem. Prosjektet har bidratt til bedre kunnskap om oral helse hos eldre for helsepersonell.

Gjøvikregionens 5 kommuner søkte tidlig i 2019 sammen med 6 kommuner i Lillehammerregionen om å bli tatt opp i nasjonalt program for velferdsteknologi. I dag teller nettverket 19 kommuner.

Gjennom prosjektsamarbeid er det oppnådd økt innsikt i hverandres tjenester på tvers av sektorer og ulike perspektiver på pårørende. Dette har vært grunnleggende i gjennomført og påbegynt arbeid for helhetlig og systematisk samarbeid om pårørende.

Sykehjemmene i Oslo fikk i 2019 mer penger til mat og måltider. I satsingen Gode måltidsopplevelser 2019 oppnådde sykehjemmene nettopp å skape bedre måltidsopplevelser for sine pasienter og beboere gjennom å bruke pengene på ulike tiltak innenfor områdene «God mat og drikke, «Godt måltidsmiljø», «God tilrettelegging» og «Organisering og arbeidsflyt».

I Møre og Romsdal har USHT de siste årene hatt stort fokus på tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Det er gjennomført proACT instruktørkurs for 24 kommuner i fylket, der instruktørene i etterkant har holdt kurs lokalt til andre ansatte. For å bli skikkelig dyktig i noe må vi øve og trene. I en forlengelse av proACT kursene, der deltagere får øve ved enkel simuleringstrening, skal USHT ta i bruk simulator og VR for å trene på ulike scenarier.

Det er satt sammen et funksjonsvurderingsverktøy som har til hensikt å identifisere den enkeltes behov for rehabilitering så tidlig som mulig i et pasientforløp. Verktøyet kan benyttes uavhengig av profesjon og er spesielt egnet før tildeling av kommunale tjenester og ved overganger mellom tjenestenivåer.

Systematisk klinisk observasjonskompetanse - trinn for trinn.

Et spennende prosjekt der fem kommuner samarbeider om å finne løsninger for bedre støtte til pårørende som har krevende omsorgsoppgaver.

Et samarbeidsprosjekt for bedre tjenester til hjemmeboende med demens og deres pårørende i alle trønderske kommuner.

Gjennom et kurs på fire dager var målet å styrke helsepersonells kompetanse slik at pasienter med alvorlig, kronisk sykdom får tilbud om samtale og støtte knyttet til seksuell helse.

Livets bonusår er en inspirasjonsbok som omhandler utfordringer og muligheter i overgangen mellom aktivt arbeidsliv til pensjonisttilværelsen i den 3.alder.

Prosjektet "vi kan og vi gjør det!" har hatt som mål å styrke fagkompetanse hos ansatte innen tjenesten til mennesker med utviklingshemming, samt økt kompetanse om forbedringsarbeid ved at ansatte fikk delta i utvikling og utprøving av metoder og tiltakspakker.

SexKunn og KroppKunn er kartleggingsverktøy som kartlegger hva mennesker med utviklingshemming kan om seksualitet, seksuelle følelser og det å sette grenser. Temaene som belyses er kropp, pubertet, hygiene, følelser, venner, kjærester, seksualitet og grenser.

Oslo kommune har tidligere utviklet en modell for demensteam, denne ønsker vi å videreutvikle med sikte på å etablere en modell for hele demensomsorgen i Oslo.  Utviklingen av modell for demensomsorg skal bidra til mestring, aktivitet og trygghet for personer med demens også i tiden før heldøgnsomsorg. Dette er et 2-årig prosjekt.

Håndbok for måling av pasientskader ved bruk av GTT-metoden er nå oversatt, kvalitetssikret og tilpasset bruk i norske sykehjem. Ved å belyse både insidens, skadetyper og alvorlighetsgrad gir dette verktøyet et godt grunnlag for iverksettelse av forbedringstiltak i sykehjem, samt evaluering av tiltakenes effekt. Har du spørsmål eller ønsker håndboken tilsendt, kan du kontakte oss på usht@lorenskog.kommune.no.

Legge til rette for at nye møteplasser og aktiviteter skal vokse frem ved at ressurssterke seniorer med gode ideer og initiativ realiserer disse.

Omsorgsmodellen de 6S’ene er en konkretisering av personsentrert palliativ omsorg. Modellen skal implementeres på en sykehjemsavdeling og en sykehusavdeling.

Nettverket for implementering av velferdsteknologi skal bidra til at kommunene i Akershus deler erfaringer og får mer kompetanse hvordan man lykkes med implementering innenfor dette området.

Vi har utviklet en lommeordbok som består av 500 fagord og uttrykk forklart på en enkel måte.

Deichman, Sykehjemsetaten ved Senter for fagutvikling og forskning/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo og Bydel Østensjø gikk i 2018 sammen om å gjøre Deichman Oppsal til et alders- og demensvennlig bibliotek.

Målet er styrke ansatte sin kompetanse i systematisk klinisk observasjon og vurderinger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. På denne måten kan de tidligere identifisere en forverret pasienttilstand, og kunne videreformidle sine observasjoner og vurderinger videre til rette instans.

Skype på nettbrett har vært utprøvd i sykehjem i flere år. Det viser seg at flere av de eldre hadde god nytte av Skype men hadde problemer med å administrere brettet på egenhånd. En ønsker å se om bruk av Skype på nettbrettet KOMP kan være mer egnet enn vanlige nettbrett for å opprettholde kontakt mellom beboere i sykehjem/omsorgssenter og pårørende.

Gjennom integrering av ICDP i sykehjem, retter dette forskningsprosjektet søkelys på utvikling av relasjonell kompetanse.

Øke kompetansen hos ansatte i lindrende behandling til mennesker med utviklingshemning. Sluttrapporten for prosjektet foreligger. Ansatte har gjennom undervisning og opplæring fått styrket sin kompetanse i grunnleggende palliasjon. Sammen med gode rutiner gir dette bedre handlingsberedskap. Interessen prosjektet har skapt, kan tyde på et udekket behov for denne type kompetanse- sammen kan vi klare det!

Hjemmesykepleien har møtt ukentlig på tverrfaglig team på kortidsavdeling på Bråta. Hospitering Bråta kortid og hjemmetjenesten - alle ansatte.

Gruppebasert fallforebyggende trening for hjemmeboende eldre over 65 år, under ledelse av frivillige. Tilbudet organiseres av fysioterapeuter i kommunen.

Kompetansehevning for å bedre samhandling for palliative pasienter.

Tre sykepleiere skal påta seg oppgaven å holde kurs i vurderingskompetanse for helsefagarbeiderne i kommunen. De nyutnevnte ProAct instruktørene har vært med Line Ek Andreassen fra USHT Buskerud for å se hvordan hun har gjennomført undervisningen. De har planlagt egen undervisning og fordelt oppgaver og lest seg opp på fagområdene.

Vi mener at scenraiotreningen tilrettelegger for bedre samspill mellom teori og praksis i kommunehelsetjenesten, ved at helsepersonell blir drillet i bruken av proACT-verktøyene og på denne måten blir kompetente på å tolke tydelige forverringer i pasienters helsetilstand og kan formidle dette til et høyere og riktig behandlingsnivå.

Personer med demens har mer kontinuitet i oppfølgingen da de er organisert på en egen liste med få ansatte. Ved at det er få ansatte inne hos brukeren skapes sterkere relasjoner og mer trygghet for den demensrammede, samtidig som den ansatte får bedre oversikt over brukerens tilstand fra dag til dag.

Oslo kommune skal styrke forståelsen for eldre personer med samisk bakgrunn som bor i hovedstaden.  Ansatte i helse- og omsorgstjenestene skal få økt kompetanse om eldre med samisk bakgrunn sine helsemessige behov og utfordringer.  

Sykehjemsbeboer har blitt kvitt alvorlige hallusinasjoner som følge av legemiddelnedtrapping. Ansatte har fått gode erfaringer med nedtrapping av antidepressiva, og økt kompetanse om antidepressiva, miljøtiltak ved depresjon, og personsentrert omsorg.

Videreutvikle tilbudet med dyreassistert terapi til hjemmeboende.  Bedre system på oppfølging av oppmøte på aktivitetene, dokumentasjon av aktivitetene og pasientdata.

Utvikling av en metode som skal brukes i samarbeid med frivillige for å åpne opp sykehjemmet mot samfunnet og skape integrering i lokalsamfunn og nærmiljø.

Praksisnær tilnærming på kompetanseheving med sertifisering etter gjennomgått test. Starter med en teoridel og påfølgende praksisdel med simulering som avsluttes med en elektronisk test.

Individuell ernæringsplan og legemiddelgjennomgang hos eldre med hjemmesykepleie. Fører tiltakene til bedring av ernæringsstatus, økt selvstendighet i dagliglivet og bedre helserelatert livskvalitet?

Utvikling av en velferdsteknologikoffert med hjelpemidler

Implementering av trygghetsteknologi i omsorgsboliger.

Vi har opprettet en modell for kontinuerlig fag- og kompetansehevende tiltak, for ansatte som jobber på institusjon og i hjemmetjenesten, med personer med demens.

Vi opprettet fra 01.01.16 et tverrfaglig team – Mestringsteam. Mestringsteamet har i 2016 gjennomført tre undervisningsdager innen temaet hverdagsmestring, hvor totalt 32 medarbeidere fra hjemmetjenesten har deltatt. 

Tidligere organiserte USHT Viken (Østfold) en kompetanseturné om palliasjon med fagdager og konferanse og fylkesnettverk for ansatte innen palliasjon. Les videre for å se hvordan dette videreføres