Prosjekter

Sykehjemmene i Oslo fikk i 2019 mer penger til mat og måltider. I satsingen Gode måltidsopplevelser 2019 oppnådde sykehjemmene nettopp å skape bedre måltidsopplevelser for sine pasienter og beboere gjennom å bruke pengene på ulike tiltak innenfor områdene «God mat og drikke, «Godt måltidsmiljø», «God tilrettelegging» og «Organisering og arbeidsflyt».

I Møre og Romsdal har USHT de siste årene hatt stort fokus på tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Det er gjennomført proACT instruktørkurs for 24 kommuner i fylket, der instruktørene i etterkant har holdt kurs lokalt til andre ansatte. For å bli skikkelig dyktig i noe må vi øve og trene. I en forlengelse av proACT kursene, der deltagere får øve ved enkel simuleringstrening, skal USHT ta i bruk simulator og VR for å trene på ulike scenarier.

Det er satt sammen et funksjonsvurderingsverktøy som har til hensikt å identifisere den enkeltes behov for rehabilitering så tidlig som mulig i et pasientforløp. Verktøyet kan benyttes uavhengig av profesjon og er spesielt egnet før tildeling av kommunale tjenester og ved overganger mellom tjenestenivåer.

Systematisk klinisk observasjonskompetanse - trinn for trinn.

Et spennende prosjekt der fem kommuner samarbeider om å finne løsninger for bedre støtte til pårørende som har krevende omsorgsoppgaver.

Et samarbeidsprosjekt for bedre tjenester til hjemmeboende med demens og deres pårørende i alle trønderske kommuner.

Gjennom et kurs på fire dager var målet å styrke helsepersonells kompetanse slik at pasienter med alvorlig, kronisk sykdom får tilbud om samtale og støtte knyttet til seksuell helse.

Livets bonusår er en inspirasjonsbok som omhandler utfordringer og muligheter i overgangen mellom aktivt arbeidsliv til pensjonisttilværelsen i den 3.alder.

Prosjektet "vi kan og vi gjør det!" har hatt som mål å styrke fagkompetanse hos ansatte innen tjenesten til mennesker med utviklingshemming, samt økt kompetanse om forbedringsarbeid ved at ansatte fikk delta i utvikling og utprøving av metoder og tiltakspakker.

SexKunn og KroppKunn er kartleggingsverktøy som kartlegger hva mennesker med utviklingshemming kan om seksualitet, seksuelle følelser og det å sette grenser. Temaene som belyses er kropp, pubertet, hygiene, følelser, venner, kjærester, seksualitet og grenser.

Oslo kommune har tidligere utviklet en modell for demensteam, denne ønsker vi å videreutvikle med sikte på å etablere en modell for hele demensomsorgen i Oslo.  Utviklingen av modell for demensomsorg skal bidra til mestring, aktivitet og trygghet for personer med demens også i tiden før heldøgnsomsorg. Dette er et 2-årig prosjekt.

Håndbok for måling av pasientskader ved bruk av GTT-metoden er nå oversatt, kvalitetssikret og tilpasset bruk i norske sykehjem. Ved å belyse både insidens, skadetyper og alvorlighetsgrad gir dette verktøyet et godt grunnlag for iverksettelse av forbedringstiltak i sykehjem, samt evaluering av tiltakenes effekt. Har du spørsmål eller ønsker håndboken tilsendt, kan du kontakte oss på usht@lorenskog.kommune.no.

Legge til rette for at nye møteplasser og aktiviteter skal vokse frem ved at ressurssterke seniorer med gode ideer og initiativ realiserer disse.

Omsorgsmodellen de 6S’ene er en konkretisering av personsentrert palliativ omsorg. Modellen skal implementeres på en sykehjemsavdeling og en sykehusavdeling.

Nettverket for implementering av velferdsteknologi skal bidra til at kommunene i Akershus deler erfaringer og får mer kompetanse hvordan man lykkes med implementering innenfor dette området.

Vi har utviklet en lommeordbok som består av 500 fagord og uttrykk forklart på en enkel måte.

Deichman, Sykehjemsetaten ved Senter for fagutvikling og forskning/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo og Bydel Østensjø gikk i 2018 sammen om å gjøre Deichman Oppsal til et alders- og demensvennlig bibliotek.

Målet er styrke ansatte sin kompetanse i systematisk klinisk observasjon og vurderinger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. På denne måten kan de tidligere identifisere en forverret pasienttilstand, og kunne videreformidle sine observasjoner og vurderinger videre til rette instans.

Skype på nettbrett har vært utprøvd i sykehjem i flere år. Det viser seg at flere av de eldre hadde god nytte av Skype men hadde problemer med å administrere brettet på egenhånd. En ønsker å se om bruk av Skype på nettbrettet KOMP kan være mer egnet enn vanlige nettbrett for å opprettholde kontakt mellom beboere i sykehjem/omsorgssenter og pårørende.

Gjennom integrering av ICDP i sykehjem, retter dette forskningsprosjektet søkelys på utvikling av relasjonell kompetanse.

Øke kompetansen hos ansatte i lindrende behandling til mennesker med utviklingshemning. Sluttrapporten for prosjektet foreligger. Ansatte har gjennom undervisning og opplæring fått styrket sin kompetanse i grunnleggende palliasjon. Sammen med gode rutiner gir dette bedre handlingsberedskap. Interessen prosjektet har skapt, kan tyde på et udekket behov for denne type kompetanse- sammen kan vi klare det!

Hjemmesykepleien har møtt ukentlig på tverrfaglig team på kortidsavdeling på Bråta. Hospitering Bråta kortid og hjemmetjenesten - alle ansatte.

Gruppebasert fallforebyggende trening for hjemmeboende eldre over 65 år, under ledelse av frivillige. Tilbudet organiseres av fysioterapeuter i kommunen.

Kompetansehevning for å bedre samhandling for palliative pasienter.

Tre sykepleiere skal påta seg oppgaven å holde kurs i vurderingskompetanse for helsefagarbeiderne i kommunen. De nyutnevnte ProAct instruktørene har vært med Line Ek Andreassen fra USHT Buskerud for å se hvordan hun har gjennomført undervisningen. De har planlagt egen undervisning og fordelt oppgaver og lest seg opp på fagområdene.

Vi mener at scenraiotreningen tilrettelegger for bedre samspill mellom teori og praksis i kommunehelsetjenesten, ved at helsepersonell blir drillet i bruken av proACT-verktøyene og på denne måten blir kompetente på å tolke tydelige forverringer i pasienters helsetilstand og kan formidle dette til et høyere og riktig behandlingsnivå.

Personer med demens har mer kontinuitet i oppfølgingen da de er organisert på en egen liste med få ansatte. Ved at det er få ansatte inne hos brukeren skapes sterkere relasjoner og mer trygghet for den demensrammede, samtidig som den ansatte får bedre oversikt over brukerens tilstand fra dag til dag.

Oslo kommune skal styrke forståelsen for eldre personer med samisk bakgrunn som bor i hovedstaden.  Ansatte i helse- og omsorgstjenestene skal få økt kompetanse om eldre med samisk bakgrunn sine helsemessige behov og utfordringer.  

Sykehjemsbeboer har blitt kvitt alvorlige hallusinasjoner som følge av legemiddelnedtrapping. Ansatte har fått gode erfaringer med nedtrapping av antidepressiva, og økt kompetanse om antidepressiva, miljøtiltak ved depresjon, og personsentrert omsorg.

Videreutvikle tilbudet med dyreassistert terapi til hjemmeboende.  Bedre system på oppfølging av oppmøte på aktivitetene, dokumentasjon av aktivitetene og pasientdata.

Utvikling av en metode som skal brukes i samarbeid med frivillige for å åpne opp sykehjemmet mot samfunnet og skape integrering i lokalsamfunn og nærmiljø.

Praksisnær tilnærming på kompetanseheving med sertifisering etter gjennomgått test. Starter med en teoridel og påfølgende praksisdel med simulering som avsluttes med en elektronisk test.

Individuell ernæringsplan og legemiddelgjennomgang hos eldre med hjemmesykepleie. Fører tiltakene til bedring av ernæringsstatus, økt selvstendighet i dagliglivet og bedre helserelatert livskvalitet?

Utvikling av en velferdsteknologikoffert med hjelpemidler

Implementering av trygghetsteknologi i omsorgsboliger.

Vi har opprettet en modell for kontinuerlig fag- og kompetansehevende tiltak, for ansatte som jobber på institusjon og i hjemmetjenesten, med personer med demens.

Vi opprettet fra 01.01.16 et tverrfaglig team – Mestringsteam. Mestringsteamet har i 2016 gjennomført tre undervisningsdager innen temaet hverdagsmestring, hvor totalt 32 medarbeidere fra hjemmetjenesten har deltatt. 

Tidligere organiserte USHT Viken (Østfold) en kompetanseturné om palliasjon med fagdager og konferanse og fylkesnettverk for ansatte innen palliasjon. Les videre for å se hvordan dette videreføres

Hovedhensikten vil være økt sluttkompetanse etter endt utdanning, og derigjennom økt kvalitet og pasientsikkerhet. SVEKOMP prosjektet ønsker å få svar på hvilke grunnleggende ferdigheter syke- og vernepleierstudenter bør lære på høgskolen og hvilke ferdigheter de bør lære i praksis. Prosjektet ønsker å kartlegge hvordan praksis erfarer studentenes forberedthet og kompetanse på ulike nivåer av utdanningen, samt nyutdannede kollegaers forberedthet og kompetanse.

Traineeprogrammet retter seg mot nyutdannede sykepleiere. Nyutdannede sykepleiere ansettes i en 100 % fast stilling i en peiode over 2 år, før de kan være med å velge hvor de ønsker å fortsette sitt arbeid. Trainee-sykepleieren utvikler sine kunnskaper og ferdigheter ved ulike arbeidsplasser innad i kommunen. I tillegg ordnes praksisperioder utenfor kommunen. Traineeprogrammet ses som en viktig faktor i arbeidet med heltidskultur og det å rekruttere og beholde faglig kompetanse i kommunen. I tillegg vil et systematisk og målrettet program sørge for at nytutdannende sykepleiere opplever en tettere oppfølging og ivaretagelse i sin arbeidshverdag.

Fredrikstad kommune har utarbeidet en modell for systematisk oppfølging etter demensdiagnose. 

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har utviklet en undervisningspakke om universell utforming og velferdsteknologi. Siktemålet har vært å sette tenkning om universell utforming i fokus for den velferdsteknologiske utviklingen.

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har avsluttet et forskningsprosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter som mottar hjemmesykepleie. Et av funnene er at det fremdeles er et underforbruk for denne pasientgruppen. Det er avdekket flere mangler i tjenestetilbudet til denne  gruppen. Utviklingssenteret vil sammen med de involverte i prosjektet informere videre om disse resultatene  i aktuelle fora, og arbeide for forbedring av tannhelsetilbudet til denne pasientgruppen.

Helse- og omsorgsdepartementet (2015) trekker frem i «Omsorg 2020» områdene mestring og velferdsteknologi. Formålet ved å benytte velferdsteknologi er at det enkelte mennesket får muligheter til å mestre egen helse og eget liv, styrke den offentliges oppgaveløsning, samt møte utfordringer i fremtiden (Helsedirektoratet 2012:21).

Å snakke om relasjoner, spesielt knyttet til tema som seksualitet er ofte utenfor helsepersonells komfortsone. Prosjektet skal utvikle og tilby kurs for helsepersonell med fokus på kommunikasjon om seksuell helse i lindrende omsorg og behandling.

En faglig og sosial møteplass for ansatte i fylket som har ansvar for demensomsorgen.

Oppdraget er å samordne et kompetanseprogram innen klinisk observasjonskompetanse slik at kommunene skal ha tilgjengelig et kvalitetssikret undervisningsopplegg til bruk i arbeidet med å forbedre observasjonskompetanse.  Dette kan være gjennom Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Tidlig oppdagelse av forverret tilstand, TOFT (Tiltak 1), eller tilsvarende satsninger.

MULTICARE skal forske på utvikling av, og arbeid i, dei kommunale helse og omsorgstenestene i Noreg med særskilt fokus på arbeid som ein integrerings- og inkluderingsarena for innvandrarar. Prosjektet er finansiert av Noregs Forskingsråd (NFR) gjennom programmet HELSVEL og er leia av Senter for omsorgsforsking Vest (SofV). USHT Sogn og Fjordane er særskilt inne i arbeidspakke 3: Kunnskap og trening av leiarar for multikulturell stab.

Interkommunalt ernæringsnettverk skal bidra til å sikre god ernæringspraksis i kommunene gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid, kompetansebygging og erfaringsutveksling.

Det er utviklet en tverrfaglig, diagnoseuavhengig kompetansepakke i grunnleggende lindrende behandling for helse- og omsorgspersonell i kommunene. Kompetansepakken er tilrettelagt for elektronisk løsning på www.kompetansebroen.no. Læringsnettverk og coaching har vært benytte som et virkemiddel i implementeringen.