Prosjekter
På denne siden finner du de 50 nyeste prosjektene fra sentrene, sortert på publiseringsdato. Bruk venstremenyen for flere prosjekter, sortert på tema.
Hovedhensikten vil være økt sluttkompetanse etter endt utdanning, og derigjennom økt kvalitet og pasientsikkerhet. SVEKOMP prosjektet ønsker å få svar på hvilke grunnleggende ferdigheter syke- og vernepleierstudenter bør lære på høgskolen og hvilke ferdigheter de bør lære i praksis. Prosjektet ønsker å kartlegge hvordan praksis erfarer studentenes forberedthet og kompetanse på ulike nivåer av utdanningen, samt nyutdannede kollegaers forberedthet og kompetanse.
Traineeprogrammet retter seg mot nyutdannede sykepleiere. Nyutdannede sykepleiere ansettes i en 100 % fast stilling i en peiode over 2 år, før de kan være med å velge hvor de ønsker å fortsette sitt arbeid. Trainee-sykepleieren utvikler sine kunnskaper og ferdigheter ved ulike arbeidsplasser innad i kommunen. I tillegg ordnes praksisperioder utenfor kommunen. Traineeprogrammet ses som en viktig faktor i arbeidet med heltidskultur og det å rekruttere og beholde faglig kompetanse i kommunen. I tillegg vil et systematisk og målrettet program sørge for at nytutdannende sykepleiere opplever en tettere oppfølging og ivaretagelse i sin arbeidshverdag.
Fredrikstad kommune har utarbeidet en modell for systematisk oppfølging etter demensdiagnose.
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har utviklet en undervisningspakke om universell utforming og velferdsteknologi. Siktemålet har vært å sette tenkning om universell utforming i fokus for den velferdsteknologiske utviklingen.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har avsluttet et forskningsprosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter som mottar hjemmesykepleie. Et av funnene er at det fremdeles er et underforbruk for denne pasientgruppen. Det er avdekket flere mangler i tjenestetilbudet til denne gruppen. Utviklingssenteret vil sammen med de involverte i prosjektet informere videre om disse resultatene i aktuelle fora, og arbeide for forbedring av tannhelsetilbudet til denne pasientgruppen.
Helse- og omsorgsdepartementet (2015) trekker frem i «Omsorg 2020» områdene mestring og velferdsteknologi. Formålet ved å benytte velferdsteknologi er at det enkelte mennesket får muligheter til å mestre egen helse og eget liv, styrke den offentliges oppgaveløsning, samt møte utfordringer i fremtiden (Helsedirektoratet 2012:21).
Å snakke om relasjoner, spesielt knyttet til tema som seksualitet er ofte utenfor helsepersonells komfortsone. Prosjektet skal utvikle og tilby kurs for helsepersonell med fokus på kommunikasjon om seksuell helse i lindrende omsorg og behandling.
En faglig møteplass for ansatte i fylket som har ansvar for demensomsorgen.
Oppdraget er å samordne et kompetanseprogram innen klinisk observasjonskompetanse slik at kommunene skal ha tilgjengelig et kvalitetssikret undervisningsopplegg til bruk i arbeidet med å forbedre observasjonskompetanse. Dette kan være gjennom Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Tidlig oppdagelse av forverret tilstand, TOFT (Tiltak 1), eller tilsvarende satsninger.
MULTICARE skal forske på utvikling av, og arbeid i, dei kommunale helse og omsorgstenestene i Noreg med særskilt fokus på arbeid som ein integrerings- og inkluderingsarena for innvandrarar. Prosjektet er finansiert av Noregs Forskingsråd (NFR) gjennom programmet HELSVEL og er leia av Senter for omsorgsforsking Vest (SofV). USHT Sogn og Fjordane er særskilt inne i arbeidspakke 3: Kunnskap og trening av leiarar for multikulturell stab.
Interkommunalt ernæringsnettverk skal bidra til å sikre god ernæringspraksis i kommunene gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid, kompetansebygging og erfaringsutveksling.
Det er utviklet en tverrfaglig, diagnoseuavhengig kompetansepakke i grunnleggende lindrende behandling for helse- og omsorgspersonell i kommunene. Kompetansepakken er tilrettelagt for elektronisk løsning på www.kompetansebroen.no. Læringsnettverk og coaching har vært benytte som et virkemiddel i implementeringen.
Øke kvaliteten og effektivisere eldreomsorgen ved bruk av talegjenkjenningsverktøy for pasientdokumentasjon.
USHT gjennomfører et interkommunalt prosjekt for å styrke observasjonskompetansen og bidra til varige kompetansestrukturer som ivaretar pasientsikkerheten i kommunehelsetjenesten. Det lisensbelagte opplæringskonseptet «proACT» er tilpasset konteksten i kommunen og det er laget en struktur for en «train-the-trainer» modell som videreutvikles
Utvikling og utprøving av tverrfaglige kompetansehevende tiltak for å bidra til en kunnskapsbasert praksis innenfor helsepedagogikk, empowerment, brukermedvirkning, samvalg og kartlegging av rehabiliteringspotensiale.
Hensikten med prosjektet var å etablere en varig struktur for organisering av ferdighetstrening på praktiske prosedyrer for de ansatte i HOS i Lørenskog kommune. Dette for å sikre et jevnlig, forutsigbart, tilgjengelig og kvalitetssikret tilbud om veiledning i praktiske prosedyrer som et ledd i kompetanseheving, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i kommunen.
Dette forprosjektet skal lede frem til utarbeidelsen av en søknad om et hovedprosjekt i HelseVEL programmet med fokus på kompetanse i kommunehelsetjenesten. Prosjektet skal utvikle et løsningsforslag gjennom en innovativ tilnærming til kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten med fokus på de kravene som ligger i den nye kommunerollen som følge av samhandlingsreformen.
Sluttrapport for pilotprosjektet «Virtuell avdeling» (VA) viser til flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale hjemmetjenester.
Tidligere utarbeidet kompetansemodell for ansatte med minoritetsbakgrunn er utprøvd for Gjøvikregionens fem kommuner, med hensikt å implementere modellen. Det er gjort erfaringer i dette som er viktige for videre fokus på rekruttering av denne målgruppa til helsefagarbeidere.
Utviklet en modell for Fleksibel avlastning der pårørende kan bestille avlastning via en teknologisk løsning. Frivillige er rekruttert og skolert til å påta seg avlastningsoppdrag.
Implementering av pasienttilpassede forløp i kommunehelsetjenesten innen palliasjon med fokus på pasientmedvirkning.
I arbeidet med Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kroniske syke har vi erfart at det i tjenestene er behov for mer kunnskap i forbedringsarbeid. Mye godt arbeid er gjort på sykehuset og i kommunene i læringsnettverket, men det trengs mer kompetanse.
Identifisere personer 60 år og eldre i Gjøvik kommune som har et problemfylt bruk/misbruk av alkohol- og legemidler. Øke kompetansen innenfor psykisk helse og rus hos personalet i hjemmetjenesten og på korttidsavdelinger.
Vi har satt samarbeid med pårørende på dagsorden i helse og omsorgstjenestene gjennom å implementere kunnskap fra Pårørendeveilederen (2017). Vi har utarbeidet nye prosedyrer i tråd med ny kunnskap om pårørende, og gjennomført kompetansehevende tiltak for ansatte.
Videreutvikle ansatte sin kompetanse innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.
Det skaper utfordringer i medikamenthåndtering som gjelder pasienter i korttidsavdeling som er utskrevet fra sykehus, men som ikke ferdig behandlet og som har multidose.
For personer med kognitiv svikt og demens kan lytting til musikk bli viktig når ordene forsvinner og ikke lenger fungerer som en kommunikasjonskanal. Musikk kan være et verktøy i personsentrert omsorg, Min livshistorie-arbeidet og i målrettet miljøbehandling.
Det er utviklet opplæringsmateriell i smertekartlegging (filmer) og grunnleggende lindrende omsorg og behandling (e-læring) relatert til personer med utviklingshemming. Ansatte i bofellesskap for personer med utviklingshemming har deltatt i opplæring av ovennevnte temaer og utprøving av opplæringsmateriellet.
Prøve ut og evaluere digitale kommunikasjonsløsninger som samhandlingsverktøy mellom ansatte, brukere og pårørende tilknyttet dagaktivitetstilbud og bokollektiv for personer med demens og personer med utviklingshemming. Videre utprøving også i ambulerende hjemmetjeneste i forlenget utprøvingsperiode.
Utvikling av verktøy for valg og avspilling av preferansemusikk for mennesker med kognitiv svikt og med demens.
Prosjektets formål er å oppnå økt trygghet og selvstendighet for beboer gjennom god utnyttelse av teknologi for derigjennom å realisere helsepolitiske mål.
Et ledelsesverktøy som kan bidra til å motivere og legge til rette for å arbeide med kvalitet og bruker/pasientsikkerhet.
Et opplæringsprogram for implementering av fagprosedyre i hvordan sikre brukermedvirkning ved utarbeidelse av mål.
Arbeid med eldre og personer med demens kan gi mange utfordringer, og noen er bare inspirerende å ta tak i. Prosjektet ble kalt for «Når gamle minner blir som nye».
I kommuner i Oppland gjennomføres digital opplæringspakke i lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. I denne fremheves samtidig forhåndssamtaler som et viktig redskap i palliasjon.
«Helsefaglig språkvenn» er en modell der helsefagstudenter i frivillig regi møter fremmedspråklige som arbeider i helse og omsorg, for blant annet å dele faglig og kulturell forståelse.
I samarbeid med Høgskolen i Molde utvikler vi en praksisnær videreutdanning med fokus på legemiddelhåndtering, pasientsikkerhet og forbedringsarbeid.
Utvikling av modell for systematisk og strukturert oppfølging av personer med demens og deres pårørende i tiden like etter diagnose. Modellen bygger på Demensteam modellen for Oslo og settes i perspektiv av et helhetlig pasientforløp for personer med demens og deres pårørende. Uttesting i form av pilotering har hovedsakelig funnet sted i to bydeler i Oslo, og har vært fulgt av nettverket for demenskoordinatorer i Oslo.
USHT Oslo har bistått ved opplæring og implementering av simulering som pedagogisk metode for kompetanseheving i helsehus, langtidshjem og hjemmetjeneste i Oslo kommune.
Implementere digital opplæringspakke for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Finnmark. Opplæringspakken gjelder for helsefagarbeidere og annet helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenester i kommunene.
Grimstad kommune ønsker å få et bedre og mer oversiktlig tilbud til pårørende til personer med stort omsorgsbehov
Generasjonstreff har som formål å utvikle en modell for organisering av samarbeid mellom barnehager og omsorgssentre.
Et lite team av sykepleiere og hjelpepleiere ved sykeheimen bruker innspill fra seg selv og et utvalg av brukere og pårørende til å lage bedre tjenester.
Er det nødvendig og mulig å styrke samiske mattradisjoner på kommunale sykehjem og heldøgns omsorgsboliger i samiske bosetningsområder?
Nye løsninger muliggjør behandling og oppfølging av pasienter som har behov for langvarig intravenøs antibiotikabehandling i eget hjem.
Kartlegge hvordan man arbeider med forebyggende hjemmebesøk.
Øke kunnskapen om kosthold og ernæringsarbeid hos ansatte i tjenesten for utviklingshemmede.
I samarbeid med leiarar for omsorgstenesta i Førde kommune har vi oppretta eit system for fagutvikling og kompetanseheving.
Refleksjonskortene inneholder 30 ulike valg av situasjoner. Er beregnet for fagpersonell i helse og omsorgstjenesten i kommunen.