Kompetanse i kommunehelsetjenesten - hvordan sikre en struktur for overføring og implementering av kompetanse fra spesialisthelsetjenesten

Dette forprosjektet skal lede frem til utarbeidelsen av en søknad om et hovedprosjekt i HelseVEL programmet med fokus på kompetanse i kommunehelsetjenesten. Prosjektet skal utvikle et løsningsforslag gjennom en innovativ tilnærming til kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten med fokus på de kravene som ligger i den nye kommunerollen som følge av samhandlingsreformen.

Om prosjektet

Prosjektansvarlig:

Ansvarlig: USHT Akershus

Kontaktpersoner: 

Finansieringskilde: Norges Forskningsråd, HelseVEL. Prosjektet er et forprosjekt til et forskningsprosjekt.

Status: Avsluttet

Periode: Mai-november 2018

Foto: Faksimile ks.no

Bakgrunn

En direkte konsekvens av oppgaveforskyvningen i helsetjenesten som følge av samhandlingsreformen, er endrede krav til kompetanse i kommunehelsetjenesten. Kommunene står også ovenfor fremtidige utfordringer med økende eldre befolkning med større komplekse helsemessige utfordringer. I rapporten «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten» fra Helsedirektoratet fremheves behovet for økt kompetanse i primærhelsetjenesten (3). Rapporten påpeker utfordringer som å få til attraktive og kompetente fagmiljøer lokalt, og løfter frem behovet for kompetanseoverføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Gjennom flere interkommunale prosjekter, har Utviklingssenteret erfart de utfordringer som ligger i denne kompetanseoverføringen. Løsningen for å få til dette kan være en enhetlig struktur for å implementere kompetansen som oppgaveforskyvning krever.

Mål

Forprosjektets hovedmål er å identifisere hvilken struktur som må ligge til grunn for å sikre en strategisk tilnærming til denne kompetanseutviklingen, slik at kravet om faglig forsvarlighet blir ivaretatt i de nye oppgavene som overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.

Delmål:

  • Kartlegge eksisterende strukturer som understøtter strategisk implementering av kompetansehevende tiltak i kommunehelsetjenesten
  • Fremskaffe dybdeinnsikt i kommunens strukturelle behov og synliggjøre kunnskapsgrunnlaget knyttet til dette
  • Etablere samarbeid med relevante aktører innen primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og forskningsmiljøer
  • Avgrense og definere relevant kompetansetiltak for hovedprosjektet
  • Planlegge og utarbeide søknad om hovedprosjekt

Metode / tiltak

Prosjektet vil benytte metodikken Samveis veikart for tjenesteinnovasjon som prosjektstyringsmetode (1). Samveis er utviklet gjennom et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Kommunenes Sentralforbund, og anses som en relevant metode i arbeidet med tjenesteinnovasjon i kommunesektoren. Samveis veikart for tjenesteinnovasjon består av fem innovasjonsfaser fra behovet oppstår til ny praksis er implementert. I forprosjektet vil følgende faser i Samveis benyttes: 1. Før du starter og 2. Innsikt og idé. 

Det er tre brukergrupper som vil bli berørt i det planlagte hovedprosjektet;

  • Ledere med særskilt ansvar for kompetanse, faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet
  • Ansatte i fagstillinger eller tilsvarende med delegert ansvar for å bidra til nødvendig kompetanse og faglig forsvarlige tjenester
  • Ansatte i helse- og omsorgstjenester som mottar kompetansehevende tiltak, og forvalter kompetansen i sitt arbeid med pasienter

Alle nivåene vil involveres i forprosjektet, i tråd med samveis metodikken. Vi mener det er særskilt viktig å involvere leger på alle tre nivåene for å lykkes. Valg av kartleggingsmetode gjøres i samarbeid med Senter for helsetjenesteforskning for å sikre forsvarlig forskningsfaglig kvalitet som grunnlag for utvikling av evalueringsstrategi i hovedprosjektet.

Forprosjektets tilnærming vil bygge på metodikk som ivaretar en kunnskapsbasert praksis. Prosjektets beslutningsgrunnlag vil på den måten bygge på forskningsbasert kunnskap gjennom systematiske litteratursøk, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukerens ønsker og behov.

Erfaringer

På hvilken måte har prosjektet bidratt til utvikling gjennom kunnskap?

Forprosjektet i HELSEVEL har vært gjennomført i 2018, parallelt med videreføring av kompetansesatsingen «Observasjonskompetanse og handlingsberedskap (proACT) på Nedre Romerike» og Læringsnettverk med tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand». Vi har derfor hatt mulighet til å gjøre erfaringer fra praksisfeltet, og se det direkte opp mot implementeringsteorier. Den kunnskapen vi har fått – både erfaringsbasert og teoretisk – er tatt med inn i videreføring av eksisterende tiltak (se under), og inn i det nasjonale USHT samarbeidet om «samordnet kompetanseprogram» for klinisk observasjonskompetanse i kommunehelsetjenesten.

Hvilke erfaringer har dere gjort, som dere tenker at andre kommuner kan ha nytte av?

Det er gjennom observasjonskompetanse-prosjektet og Læringsnettverk i tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» erfart og blitt rapportert en rekke oppnådde positive effekter av tiltakene. Men det kan synes som de ligger mer på individuelt plan eller noe tilfeldig ut fra hvilke ressurspersoner og «ildsjeler» som er involvert. For så store satsninger kan det synes å være hensiktsmessig med en mer kunnskapsbasert og helhetlig tilnærming som er både forankret og operasjonalisert i helse og omsorgssektorens styringssystem og etter Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Virksomhetsledere og mellomledere synes å ha en spesielt viktig rolle, samtidig som vi ser at sentrale oppgaver innen kompetanseutviklingsarbeid blir delegert til fagpersoner uten nødvendigvis myndighet og ansvar for å tenke sammenheng i tjenesten.

Vi har gjennom forprosjektet fått mer innsikt i hvordan kommunene planla og «rigget seg til» for en kompetansesatsing de anså som svært nødvendig. Antakelsen om at det er nødvendig å sikre reell forankring med definert ansvar på ulike nivå, engasjement og fokus på måloppnåelse er forsterket. Vi har derfor laget forslag til en struktur hvor vi mener dette kan ivaretas på en bedre måte i en praktisk kontekst. Gjennom denne modellen håper vi å tydeliggjøre ansvar og roller på alle nivåer i helse og omsorgstjenesten for å oppnå rett fokus, prioritering og varig kvalitetsforbedring. Vi vil nå gå tilbake til våre samarbeidskommuner og dele innsikten vi har oppnådd og i dialog med kommunene diskutere en videreføring av kompetansesatsingen gjennom denne strukturen. Dette arbeidet er allerede i gang, og vi vil legge vekt på samarbeid og lederstøtte. Et klart funn er at kommunene er organisert forskjellig, og har ulike ressursfunksjoner på ulike nivå. Derfor må en slik forslått struktur tilpasses slik at «kart og terreng» stemmer for den enkelte kommune.

Hvilke tiltak kan igangsettes for å spre kunnskapen til hele kommunen/andre utviklingssentre?

Gjennom USHT Akershus sin deltakelse i USHT prosjektet/samarbeidet om «samordnet kompetanseprogram» sammen med USHT Oslo, Troms og Rogaland (samt Østfold, Innlandet, Trøndelag og Finnmark) er denne innsikten og kunnskapen allerede delt og benyttet i arbeidet.

Det søkes også om innovasjonsmidler hos Fylkesmannen for 2019 for å utarbeide en strategisk implementeringsplan for eksisterende tiltak og ibruktakelse og spredning av samordnet kompetanseprogram hvor denne innsikten/kunnskapen er integrert.

Resultater 

Se over. Innsikt og ny kompetanse brukes inn i videreføring av arbeidet.

Samarbeidspartnere

  • Senter for helsetjenesteforskning ved Akershus Universitetssykehus HF
Tips en venn Skriv ut